Blikk for detaljer og andre spesialiteter

Jeg har blikk for detaljer. Jeg ser skoene dine lenge før ansiktstrekkene. Dette er noen ganger en ulempe, men også noe av det positive ved å ha Asperger. Det gjør meg i stand til å fotografere og skrive mer levende og presist. Jeg kom over et sitat som beskriver en person med Asperger og blikk for detaljer veldig godt:

Asperger is seeing a needle, and then a minute later possibly noticing the haystack

Jeg ser detaljene før helheten, også i språket vårt. Det er noen ganger et handicap for å føre en god dialog. For eksempel kan du i en frase si: Bra, Helene og jeg stopper helt opp. Hva var bra? Jo, det var bare noe de kunne si til hvem som helst, som for å avslutte samtalen. Men der startet min, inni hodet mitt. Jeg fikk ikke fred, enda personen fortalte at det bare var en frase. Hva var bra? Hva hadde jeg sagt og gjort? Var jeg egentlig i rommet?

Detaljer i kommunikasjonen, kan av og til føles som kommandoer. Sier du «Sov godt», krever du noe av søvnen min og jeg kan ikke leve opp til det. VI kan snakke om bokstavlig tolkning av din frase.

Vi med Asperger syndrom forskjellige fra hverandre. Likevel har vi noen fellestrekk. To av dem er blikk for detaljer og spesialinteresser. Vi har ofte noe som interesserer oss mer enn de interesserer andre mennesker. Vi kan gå helt opp i disse tingene og nesten bli dem. Det er noen ganger fantastisk.

Mine spesialinteresser, gjør meg i stand til å kommunisere med andre mennesker. Jeg leser reklameannonser slik at jeg kan snakke med andre mennesker om tilbud her og der. Jeg kan tipse og veilede og guide og Gud vet hva. Coop Obs har 40 toalettruller fra Lambi til 119, og 20 tørkeruller til samme pris.

Jeg kan gjennom dukkefotograferingen min formidle tanker, følelser og snakke på et ordløst språk. Det skaper en stemning hos den som «leser» dem. I tillegg er det en hobby som har ulike forum for nettopp interessen ball jointed dolls. På den måten kan jeg høre til, selv om jeg er annerledes enn gjennomsnittet.

Noen med Asperger syndrom, har spesialinteresser som å være opptatt av verdensrommet eller andre kulturer. Mange finner Asia, særlig Japan, fascinerende, med sin fremmedhet, spisepinner og struktur. Det jeg liker med Asia, er at det er noe helt fremmed for oss, noe annerledes, noe som jeg tenker at kanskje der – så langt unna her – kunne jeg passet inn. I den fantasien lever jeg når jeg tar bilder av den japanske kuleleddsdukka mi. Det stemmer nemlig ikke at vi med Asperger syndrom er antisosiale enstøinger. Vi prøver å passe inn.

Du kan kanskje ikke se at vi prøver så mye som vi feiler og ofte da trekker oss tilbake, men vi finner bare ikke det rette bildet å putte oss i ramme med og vi faller utenfor. Sånn vil jeg beskrive det. Aberet med Asia og å skulle høre til der, er at jeg ikke kan språket i Japan (les: Japansk), men jeg tror jeg kunne fått forsvinne i mengden der, og samtidig være en av dem – en av mange millioner mennesker som passer inn i bildet «Det flerkulturelle Japan». Skjønner du tegningen? Jeg må til Japan!