Å elske, handler om å tilgi, lærte jeg her om dagen. Jeg, i en alder av 31 år, ble fortalt at kjærlighet handler om å tilgi. Jeg visste ikke det. Jeg trodde at om noen elsket meg, så ville de gjøre det samme om jeg tilga eller ikke. Kjærligheten deres ville ikke stoppe. Jeg tok feil. Kjærlighet kan stoppe, av at jeg hater eller ikke tilgir. Da kan de gi opp, kaste håndkle, la meg være alene, for meg selv. Hvorfor har jeg ikke skjønt at dette henger sammen med tilgivelse? Dette var åpenbart for den som fortalte meg det.
I eget selskap er det ingen jeg trenger å tilgi. Derfor er det ofte enklest å være alene. Det er ingen som krever at jeg skal tilgi et avslag jeg ikke takler, eller et brudd på en avtale. Det er ingen som krever at jeg skal forstå. Det er bare meg. Alene, inni meg. Der kan jeg bygge et univers. Utenpå, kan jeg skrive. Og også da, er jeg helt alene. Det er så godt å taste på tastaturet. Tastaturet snakker mye bedre enn meg. Er jeg en annen da?
Slike tankeeksperimenter undrer meg. Jeg vet ikke svaret. Det er ikke rett eller galt. Og jeg trenger rett eller galt. Når jeg ikke har noen å få respons fra, velger jeg det gale for å få kjeft og sinte mennesker. Jeg trenger det sinte. Det som kommer når jeg ikke tilgir. Oppgittheten deres kastet i fanget. Mangler jeg da kjærlighet? Les: Jeg savner noen.
Jeg mener ikke å misforstå. Jeg mener ikke å trenge det konkrete. Jeg mener ikke å trenge rett eller galt. Jeg mener ikke å ikke tilgi deg. Det gjør bare så vondt å tilgi, og jeg har lært at tilgivelse skal være godt. Er jeg vranglært, eller har jeg misforstått (igjen)?
Mange med Asperger syndrom sliter i samspillet med andre mennesker. Det er der vi skiller oss fra mengden, i kommunikasjon og samspill. Jeg slår på stortromma og kjøper deg en gave. Så viser det seg at du ikke kunne gjengjelde og jeg ender opp med å avvise. Balanse er noe annet for meg enn for deg. Jeg bruker ord på en idiosynkratisk måte.
aspergerinformator.com 
Hvis jeg har forstått tilgivelse riktig:
Tilgivelse gjør godt, kanskje ikke i nuet, men i det lange løp.
Det var nå en tanke fra en fyr som fikk Asperger-diagnosen i 2011 (så vet du det).
LikerLikt av 1 person
Takk skal du ha. Jeg tror du har helt rett. Men det er vanskelig å leve etter, når man henger seg opp i alle detaljer her og nå.
LikerLiker
«Jeg trodde at om noen elsket meg, så ville de gjøre det samme om jeg tilga eller ikke.» Helt sant. For jeg er glad i ungene mine enten de tilgir meg eller ei. Folk kan jo ikke noe for følelsene sine. Jeg er også glad i folk som jeg ikke klarer å tilgi.
Men mange misforstår også hva tilgivelse er. Tilgivelse er i hvert fall ikke å glemme det som har skjedd eller konsekvensene av det. Men tilgivelse er å komme til et punkt i livet at man klarer å la bitterheten sige ut av hodet og følelsene. Noen ganger klarer man aldri det. Det ene barnet mitt klarer ikke å tilgi meg for noe som skjedde for noen år siden. Jeg kan ikke la dette bestemme om jeg skal være glad i barnet mitt.
LikerLiker
godt sagt. Jeg har vanskelig for å tilgi, og kan i alle fall ikke glemme. Akkurat nå føler jeg meg presset inn i et hjørne, der jeg skal tilgi. Det kommer ikke til å skje!
LikerLikt av 1 person