From small things big things one day come

Dette synger Bruce Springsteen. Sånne setninger skremmer meg. Men når han synger det, virker det litt tryggere. Jeg er trygg på Springsteen. Han VAR sanger og ER sanger. Han har til og med holdt den samme stilen. Hva skjer når han dør? Holder det at musikken lever videre?

Mange med Asperger syndrom er redde for forandring. Jeg er en av dem. Jeg sliter med å tilpasse meg endringer. Nå for tiden, må jeg bli kjent med sommervikarer. Fordi, de skal jobbe med meg. Jeg sliter max. Det blir sommer. Enten jeg vil eller ei, så er det ferietid i år også. Mens gresset gror skapes insekter og mates fuglunger. De kan snart fly. Slike forandringer skjer i takt med årstidene. Jeg kan forholde meg til dem. Fra små egg kommer flotte fugler. En voksen spurv veier 25 gram, med fjær og nebb. Og sommerfuglene, hva er vekten av de?

Videre i denne sommerdagen tar jeg deg med meg ut i hagen. Jeg hører en måke skriker skal ha skal ha på Odd Børresens språk. Jeg skal ha! Jeg skal ha en mening med livet. For meg er den liten og forutsigbar. Det er foto og dukker!  Jeg forventer og krever av de rundt meg at det blir lagt til rette for det. Jeg blir irrasjonell og kravstor. Jeg fungerer ikke når folk ikke hjelper meg til å få gjøre det jeg trenger. Jeg blir satt tilbake i alder til type 13 år og usikker på meg selv og min plass i verden.

Jeg har tatt bilder av dukkene mine på trappa. Det har vært fint vær mellom regnbyger og tordenvær. Vi står i skyggen når sola skinner på deg og meg. Jeg fotograferer. Knips. Fra minnebrikken blir det store bilder på skjermen. Og fremkaller jeg dem i 40 x 50 og rammer inn, blir de enda større og vi snakker utstilling til høsten. Bare på sykehuskaféen, men det er der jeg hører til. Det med utstillingen, handler om å ikke sette for store krav og bygge opp forventninger, derfor her. Det handler om å ikke velte meg!

Videre gjennom dagen kaver jeg. Jeg kan ikke ta bilder hele tiden. Jeg kjenner meg liten igjen. Jeg klarer ikke finne på annet enn å leke i tankene. Jeg har brutt et vennskap slik en treåring som ikke får vilja si vender kinnet til. Jeg fikk ikke det jeg trengte for å produsere henne det beste dukkebildet. Jeg klarer rett og slett ikke forstå at folk liker meg om de ikke viser det. Viser de det ikke, finnes det ikke. Jeg hater meg. Jeg ba om penger og fikk avslag på grått papir, eller på epost, rettere sagt.

Jeg spør og jeg graver og jeg kaver og jeg krever. Fra små ting, store ting en dag kommer. Som å miste mennesker. Det er enormt og vondt og etterlater seg et svart hull. Jeg må sykle rundt. Jeg trenger støttehjul. Hver dag. For hver dag skjer det noe uforutsett, som at en person er to minutter forsinket eller noen glemmer å gi meg måltidet til rett tid. Men det er STORT at jeg i det hele tatt lever. Det gjør jeg! Og den begivenheten, deler vi i dag, med at du leser bloggen min. Takk.

Advertisements

2 thoughts on “From small things big things one day come

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s