Mange drømmer om å bli filmstjerne, lege eller advokat. Jeg vil bli en liten grå mus på et bibliotek. Der skal jeg dele skrive-glede og lese-glede til store og små. Det vil være helt stille der, musestille, og vi kan snakke lavt til hverandre. Det er helt greit. Ingen vil klage over at jeg snakker for lavt.
Ingen vil le av at jeg anbefaler den samme boka om igjen, som for eksempel Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón og Mummitrollet av Tove Jansson, eller hva med Sommerboka hennes? Og Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren? Det blir ingen sommer uten snekkerbua! Ingen jul heller, for Emil laget jul for fattighuset. Det handler om å ta vare på hverandre.
I verden min kommer det rike språket inn. Jeg åpner alle dørene og lar det komme. Jeg kan fylle bokhylle på bokhylle med skrift. Jeg elsker å skrive. Jeg vil jobbe med å skrive, rett og slett. Og mens jeg skriver, vil jeg sitte og sortere på et bibliotek. Og der, er kanskje du.
Språk har makt, språk har frihet. Kan du skrive, kan du komme langt. Det er rart å tenke på at vi fortsatt har en verden med mange analfabeter. Jeg vil lære deg å skrive, en gang til. Jeg gir ikke opp.
Det hadde også vært ganske kult å si: «Jeg kunne ikke være ute for et år siden, nå jobber jeg på bibliotek.» Det hadde vært en seier for samfunnet, for jeg er ikke alene. Jeg står sammen med mange som jobber med å holde meg i live. Tenk om vi hadde klart dette. Fra ufør til bibliotekar. Jeg blir uansett forfatter. Og det er ganske kult det og. Syns du ikke?
aspergerinformator.com 
Ah, kjenner meg så vledig igjen. Og det «kule» er at jeg gikk fra å bare være pasient til å jobbe først noen timer i uka på skolebiblioteket her i bygda, til nå å ha fått en ministilling på biblioteket og å studere det samme. Men på vårt bibliotek er det langt fra stille da 😉
LikerLikt av 1 person