My camera is powered by unusual thinking and shoot dolls

Jeg har flere interesser, og interessene gjør at jeg har noe til felles med andre mennesker. På den måten kan vi si at dukkene mine har reddet meg fra isolasjon, samtidig som de har gjort meg oppslukt og latt meg fokusere på noe annet enn hvordan jeg har det. Jeg kan også bruke de til å formidle følelser jeg ikke klarer å formidle selv.

Dukkene kalles bjd som står for ball jointed dolls. Dukkene har opphav fra Japan, men kuleleddsteknikken har smittet over til USA og Europa og jeg har dukker fra Spania og Frankrike også. Jeg har også dukker av en norsk dukkemaker! Hun heter Therese og kaller seg Twigling. Nå bor hun i Spania. Folk har det med å flytte på seg i denne verden. Les: Ikke jeg.

Jeg ble på fredag spurt om kameraet mitt. Jeg kjente at jeg bablet i vei om vekten av det lette kamerahuset og hvorfor jeg valgte et rimelig kamerahus og jeg kjente at jeg kanskje var litt for ivrig. Men jeg klarte bare ikke å stoppe! Pleieren som hadde spurt hadde jo vist interesse for noe jeg gjør og driver med!

Mange med asperger syndrom sliter med når vi skal stoppe å snakke. Og jeg blir også veldig fysisk. Jeg legger kameraet mitt i hendene på den som spør, lar den kjenne og føle på vekten med og uten linser og med rimelig linse kontra dyr linse. Var det dette han ville? Jeg aner ikke. Han ser litt overrasket ut i det jeg plasserer ting i hendene hans, men jeg klarer ikke helt å tolke om han er interessert eller om han bare tar imot for at kameraet ikke skal gå i gulvet.

Han trenger nytt kamera. Trenger han mitt? Jeg vil vise fram til minste gram, i tilfelle han vil velge samme modell. «Se her, kjenn her. Det veier bare…»

Jeg er fascinert over vekt. Ikke bare kameravekt og menneskevekt, men vekten av en spurv og andre ting i naturen vi lever i. Jeg samler på tall. Jeg burde i grunn lese meg opp på hva alt rundt meg veier og dyr jeg har et forhold til. En hare, som jeg har et forhold til fordi jeg er blitt kalt Helene harefrøken, veier omtrent 4 kg, en kanin mye mindre. Hopp videre! En av dukkene mine, har jeg kaninhode til, en annen kaninører. Du skal høre mye, men nå leser du.

P.S Skrivemaskinen min, en Remington, veier 5,7 kg. Sånn kan jeg fortsette, men jeg trenger å lese meg opp, så nå skal jeg gjøre som du: Lese.

Reklamer

4 kommentarer om “My camera is powered by unusual thinking and shoot dolls

  1. Tusen takk for denne bloggen, Helene! Jeg lærer så mye nytt av deg hver dag, og det setter jeg stor pris på! Takk for at du deler med oss, og hjelper oss til å forstå, selv om alle såklart er forskjellige individer, også aspergere.

    Finnes det noe sted jeg kan se bilder av dukkene dine forresten? Jeg er så nysgjerrig på dem!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s