Autisme med tilleggsvansker som språk – slik du kan forstå det

Viser til forrige mandags debatt om autisme: «Autisme er ingen sykdom» i Aftenposten. Det er helt sant at Asperger ikke er en sykdom, men en tilstand innen autismespekteret. Jeg har Asperger syndrom, og driver denne bloggen, for nettopp det at få vet nok om Asperger, gjør oss syke.

Når ingen forstår oss eller legger til rette, kan det gå helt galt. Det gjorde det for meg. Som jente, går man ofte uoppdaget gjennom skoleårene som tilsynelatende sjenerte, snille og skoleflinke jenter. Inni oss er det masse angst. Vanlige tilleggsvansker for folk med Asperger er angst og depresjon, men også personlighetsforstyrrelser og spiseforstyrrelser, selvskading og suicidalitet. Selv har jeg vært gjennom alt og fikk diagnosen Asperger syndrom først som 30-åring for omlag et år siden.

Jeg har en kropp som er full av arr og er anorektisk syk og jeg bor på sykehus på tvang. Å ha anoreksi, er et språk «Aspergeren» i meg skjønner. Det er klart og tydelig. Det betyr: Jeg klarer ikke å leve.

Jeg kjemper i livet likevel (legger meg ikke ned hver gang jeg vil), med denne bloggen blant annet, for at flere skal forstå og legge til rette for livene våre. Vi har jo den samme rett på livet som andre mennesker. Forskjellen er at vi klarer ikke det sosiale samspillet så godt. Derfor kan det virke som vi ikke hører til dette livet på denne planeten. (Les: Jeg klarer ikke å leve som du!)

Anoreksien er en måte å begrense mitt eget omfang på. Jeg blir liten og trygg. Samtidig er jeg livredd for hva som venter meg. Det er alltid noen som vil trekke meg opp. Men vet dere hva? Der oppe klarer jeg ikke å leve. Der oppe skader jeg meg når jeg ikke føler jeg kan fylle rollen min. Jeg trenger rødt på hvitt at jeg kan dø. Det er også et språk, men jeg gjemmer det inni klærne mine, under bandasjer og sting. Fordelen med Asperger syndrom er at jeg gjerne går i vinterklær midt på sommeren, for å slippe forandringen.