Svampen

Jeg ble av en god venninne (ja, jeg har hatt dem jeg også) kalt Svampen. Det var fordi jeg trakk til meg alt som ble sagt. Det har skapt store problemer for meg. Jeg har kunnet vaske av tavla, men ikke innholdet i svampen. Jeg får ikke klemt det ut, slik man kan med vannet i en vanlig svamp. Krittet blir i alle fall igjen. Jeg har ikke noe å skylle meg i. Jeg liker jo ikke engang å dusje.

Mange med Asperger syndrom tar det som blir sagt, til oss. Vi tenker ikke at det er noe folk bare sier. Vi er ikke laget sånn. Jeg med mitt intellekt kan si at det bare er noe du sier, men jeg ser ingen mening i at man bare sier noe. Derfor trekker jeg det til meg og det blir inni meg.

Noen ganger triller det ut av munnen min som hat. Vær så snill, ikke si jeg ikke mener det (hatet). For når jeg først trenger å si det, er det noe jeg kanskje har båret fryktelig lenge på og jeg trenger å bli hørt. Jeg er ikke som dere. Jeg sier ikke ting bare for å si dem.

Jeg lurer av og til på hva som egentlig er Asperger syndrom. Jeg mangler ord når jeg skal forklare det. Og det er vondt, for jeg er til vanlig rik på ord. Ok, jeg mislykkes i det sosiale samspillet og jeg tar ting bokstavlig og jeg skader meg fordi jeg ikke finner min plass i samfunnet, jeg har begrensninger i adferd og funksjonsfall. Er det en god nok forklaring av symptombildet?

Begrensningene mine kretser mye fra angst. Jeg klarer ikke løsrive meg fra rutinene. Jeg er redd for hva som skal skje. Jeg trenger rutiner. Jeg trenger at du er der, enda jeg ikke slipper deg inn eller ser deg i øynene enda. Skjønner du tegningen? Du har blå sko.

Men hvorfor heter det Asperger? Er jeg ikke bare lat og dum? Men vi med Asperger syndrom er normalt til høyt intelligente. Derfor har jeg kommet så langt som jeg har. Jeg har lurt meg gjennom 13 års skolegang. Jeg har seilet forbi i et behandlingssystem og fått tildelt andre diagnoser. Jeg må definitivt ha vært smart.

Nå vet vi at jeg har Asperger, men det er vanskelig for meg for svampen virker ikke på det området. Den trekker ikke til seg informasjonen jeg får om Asperger syndrom. Jeg klarer ikke få med meg HVA ved meg som er symptomene som til sammen utgjør Asperger, selv om jeg har ramset opp litt her. Kan du hjelpe meg? Doktor, doktor, jeg trenger svar!

Uten svar svever jeg og kroppen blir ikke konkret. Jeg lurer på om jeg har hodet i magen. Så feit kjenner jeg meg til tross for undervektigheten min og det kjennes ut som hodet ikke er på rett plass. Forvirret? Javisst. Asperger? Kanskje.