Min farmor malte dukkeøyne

Jeg prøver å tenke på røttene mine, hvor jeg kommer fra og hvorfor jeg er her. Særlig når jeg er suicidal tenker jeg på de som har vært og er glad i meg. Farmoren min, som jeg dessverre ikke hadde til jeg var mer enn 14 år, er en av de jeg tenker på. Hun var en gammel dame. Hun ble 90 år. Da hun var ung mor, for å sped på inntektene, malte hun dukkeøyne. Jeg ser deg, farmor. Jeg ser deg sitte på gamlehjemmet og si at tiden går. Du pleide alltid si: Tiden går og vi går med. Men ikke denne dagen med sola tittende gjennom ruta. Jeg måtte fullføre setningen for deg.

Jeg har gått videre på livets vei, og snublet totalt. Hva ville du sagt, farmor? Ville du sagt som pappa, at du er veldig glad i meg? Slike setninger er grunner til å leve og snuble videre.

Jeg har en familie som bryr seg om meg. Jeg er heldig. Mange med Asperger syndrom har lett for å støte fra oss de som bryr seg om oss, med vår ærlighet og noen ganger selviske oppførsel. Vi kan være noen egoister. Det er ikke fordi vi ser på oss selv som viktige, men vi har mer enn nok med å bare være. En annen grunn til at vi er selviske, er for meg at jeg finner ikke min egen verdi uten at jeg ser den i kroner og øre. Vil du ikke gi meg noe, er jeg ikke verdt noe. En person med sånne krav, er det vanskelig å tilfredsstille. Jeg er vanskelig.

Jeg og mange med Asperger syndrom har behov som for oss er grunnleggende og selvfølgelige, som at du kommer til avtalt tid, som ikke er grunnleggende verdier for deg. Livet selv er ikke så avtalt og du svikter meg til stadighet. Dette gjør det vanskelig for meg å forstå at jeg har verdi. Jeg vil ha noen som maler dukkeøyne til meg. Vi ser hverandre, på hver vår side av dette livet. Farmor og jeg.

Jeg hadde en farfar som jobbet på tapetfabrikk og en bestefar som var elektriker og heismontør. Han tok aldri heis, det var ikke trygt. Bestefar visste alt om det. Jeg tror på han, men jeg er ikke redd for heisen for jeg kan godt sitte fast. Jeg sitter jo fast i livet, med superlim på status q (Les: Jeg blir ikke frisk).