Empati – Når jeg får følelsene dine

Det er en solid myte at folk med Asperger ikke har empati. Skal jeg fortelle deg noe? De fleste med Asperger syndrom kan plukke opp følelser fra andre de er sammen med og få den samme følelsen. Jeg ble lett sint i butikken hvis pappa ble sint på noen som jobbet der. Jeg visste ikke helt hva jeg var sint for, bare at de ikke behandlet pappaen min slik at han ble værende den rolige pappaen min. Han endret seg, jeg endret meg.

Dette er et bevis på at jeg egentlig har empati, jeg bare får den kastet i fanget og velger den ikke slik du kanskje gjør når du hører om noe som opprører deg eller berører deg. Jeg blir sint når noen er sinte og trist når noen er triste. Å få ting i fanget på den måten, er ganske belastende. Man blir veldig alene med følelsen også fordi den ikke var ens egen.

Jeg vil EIE følelsene mine. Det gjør jeg ikke. Jeg låner og deler. Ingen er bare helt mine. Det står ikke Helene på dem. De er ikke navngitt med mine navn. De heter angst, sinne, glede og andre ting.

Da jeg gikk på ungdomsskolen fikk jeg vondt i hodet når andre hadde vondt i hodet. Jeg sa selvsagt ikke fra, men hadde vondt i hodet og en angstklump inni meg som ville skrike ut at jeg hadde det også sånn! Men jeg var ikke som dem. Jeg hadde ikke ordene tilgjengelige, og dessuten var det jo egentlig ikke MIN hodepine.

Det er fryktelig forvirrende å føle andres følelser. Jeg mister jo kontroll, og jeg som er så avhengig av rutiner og forutsigbarhet. Jeg kan tipse om noen tommelfinger-regler. Snakk rolig til meg. Ikke vær i ekstase! Jeg vet ikke hvordan man spiller like glad som deg. Jeg prøvde i dag, da jeg viste deg en matoppskrift du ble imponert over. Jeg smilte og snakket fort, men kjente meg på tynn is. Da er det lettere å bli sint. Sint på de som ikke møter pappas behov på Elkjøp. Plutselig hadde jeg byttet humør.

Løp og kjøp en følelsesdemper. Noen trenger støydempere, du ser dem langs motorveien, støtdempere har vi på bilen og sykkelen og jeg trenger også følelsesdempere. Derfor får du ofte de samme ansiktsuttrykkene hos meg uavhengig av hva jeg føler. Gjerne presentert gjennom et smil. Når jeg smiler når du er trist, tror du jeg mangler empati og ikke bryr meg. Jeg kan forstå deg, men det er mer bak masken. Vil du se?

Advertisements

2 thoughts on “Empati – Når jeg får følelsene dine

  1. Åååh, Helene, så godt det er å lese at det er fler som har det sånn! Det er så mange som ikke skjønner meg når jeg prøver å forklare hvordan jeg «kan føle inni meg hvordan andre har det.» Til og med andre med AS skjønner ikke..

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s