Det er så mange som roper ulv. Også på vegne av meg, når vekten synker eller skadene er for store. Jeg bare skriver. Jeg har skreket nok. Tårene svømmer bortover bordet. Jeg spoler tilbake til i går kveld. Jeg veltet. Det var et personal jeg var utrygg på som ble tredd over meg. Jeg sparket og kloret opp sår og var fortvilet. Jeg til og med skrek, jeg som er så stille. At jeg har gitt ut bok og vært flink, fått til noe folk flest ikke opplever å klare, glemmer jeg helt i slike settinger. Jeg vil bare dø. Jeg skriver i chat. Det er enklere enn å snakke med de rundt meg.
Hei
18:46
Jeg er trist
18:46
Finnes det en Gud, skjønner jeg ikke hvorfor han ikke lar meg dø
Det ble en kveld med for lite mat og for mye tanker. Jeg tok på meg headsetet og flyktet. Jeg er på flukt fra medmenneskene som holder meg i live. Hvorfor må de være så mange? Tårene lagde sjø på bordet. Jeg druknet nesten i mine egne tårekanalaer. Ulv:- det er umulig å drukne i dem.
19:01
Er du der?
19:03
Er du der?
19:05
Jeg er her
19:05
Men klarte ikke snakke
19:05
Jeg prøver en annen gang
Mange med Asperger syndrom velter slik jeg gjorde. Der heter meltdowns. Vi kaster på kroppene og slår og dunker hodet i bordet. Jeg som nettopp var så intelligent handler ikke lenger rasjonelt. Jeg mister språket, jeg som nettopp har laget en hel bok. Ulogisk, eller hva? Også jeg da, som trenger logikk og at ting henger sammen! Dobbelt ulogisk, men:
Likevel helt sant. Jeg svelger sannhet og dekker fasade med smil. Alt i meg er knust, jeg er hjelpeløs for ingen vil forstå. Slik vil det fortsette å være, sier sykepleieren min: – Ingen kan forstå. Derfor smiler jeg og sier «God helg». Jeg låner frasen for å passe inn blant de andre. «God helg,» gjentar jeg, itilfelle det ikke ble hørt. Vi veksler blikk. De har converse-sko fastslår jeg, får noe håndfast å knytte menneskene til og blir trygg med delvis bakkekontakt. God helg, leser!
aspergerinformator.com 
Når jeg er irritert og sinna så er det fordi jeg innbiller meg ting. Ikke moro.
LikerLikt av 1 person
Skjønner jeg godt
LikerLiker
Det er umulig for meg å følge deg inn i din verden, – men det er stort at du åpner den og viser den fram. Skjønner at det har vært en tung og tøff dag for deg, – kan bare håpe at helga blir bedre??
LikerLikt av 1 person
Det satser vi på!
LikerLiker
💕Blir så trist når jeg leser om dine dager som ikke er så bra – spesielt når du egentlig burde svevd på en sky av lykke, etter å ha gitt ut bok. (Gleder meg til å få den i posten).
Kanskje det burde være en betingelse å lese bloggen din, hver dag, for å få være din omsorgsperson og pleier…sånn at du kunne blitt skånet for episoder som i går. Det burde vært en selvfølge at du skal slippe å forholde deg til mennesker som gjør deg utrygg, der du burde føle deg fullstendig trygg.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for omtanke. Men det er visst ikke så lett å få til i praksis, med turnuser og slikt. Men i går var vond og sitter i kroppen min.
LikerLiker
Holder deg i hånda, kjære Helene!
Takk for at du deler dine tanker, angst, frykt og «ulver» med oss…
Jeg smiler til deg, og du ser at smilet mitt kommer fra hjertet, Helene.
Jeg er stolt av deg, og jeg forstår den indre uroen,
den indre angsten, redselen, kaoset som hersker i kroppen og hodet,
som beskriver…
Jeg holder deg i hånda, og jeg kjenner du kjemper..
Jeg er her…
Men deg i tankene.
Selv om du ikke ser meg.
Men jeg håper du kjenner meg.
Håper du kjenner at jeg bryr meg!
Jeg er her, selv om du velter, og jeg vil støtte deg videre!
Tusentakk for at du deler med oss, kjære Helene!
Du er verdifull.
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk for ordene dine. De Jar jeg med meg inn i lørdagen.
LikerLiker