Svart/hvitt tenkning

Mange med Asperger syndrom, har et trekk som også er typisk ved blant annet diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse (emosjonelt ustabil pf). Trekket er nemlig svart/hvitt-tenking! Alt blir og er enten eller. Det er rett eller galt, svart eller hvitt. Det finnes ikke noe i mellom. Enten er det bra eller så er det dårlig. Er jeg et dårlig menneske som skriver dette?

At det ikke er noe midt i mellom for meg gjør det vanskelig for andre å omgås meg og å si de riktige tingene, selv om de virkelig prøver! Jeg trenger at alt som sies er i klartekst og tydeligheten er alfa omega. Jeg blir usikker og redd når jeg ikke vet hva som menes. Det er dessverre veldig ofte ettersom jeg vil vite enten eller mens virkeligheten har nyanser, som regnbuen.

Akkurat som regnbuen, har vi med Asperger syndrom ulik «farge». Vi ser ting på forskjellig måte. Ingen av oss er like, samme som at ingen nordmenn er like hverandre. En ost er ikke en ost! Det er brie og rom rosin og hvitost og brunost. Det vet jo alle! Jeg må vite akkurat hva slags du vil ha for å finne roen. Hvorfor jeg bryr meg om hvilken ost du spiser? Det vet jeg faktisk ikke. Om du hadde kjøttkaker til middag blir jeg også glad for å få vite.

Å ikke vite, er vanskelig for en med Asperger syndrom. Mange av oss har tilleggsvansker som angst og et uklart selvbilde. Vi er mye redde og usikre. Det utspiller seg i form av at vi trenger bekreftelse og trenger å vite alt til enhver tid, men også videre i det sosiale. Vi har lettere for å omgås én og én person enn mange på en gang. Med mange mennesker samlet blir vi så lett overveldet.

Gi oss tid, rom og forståelse, så skal jeg prøve å lytte til det du sier, selv om du velger å si mange ting på en gang. Dere har ofte så mye på hjertet, dere nevrotypiske, om vær og vind og annen smalltalk som er ukonkretisert. Jeg vil bare vite hva du skal ha til middag, egentlig: – Kjøtt eller fisk, lys eller mørk lapskaus. Skjønner du tegningen?