Som mine medstudenter? Ikke helt.

Kall meg en drop-out. Jeg ble sykemeldt på høyskolen fra eksamener og innlagt i lange perioder. Jeg gikk til mange leger uten å bli bedre. Det er jo ikke så rart, Asperger er ingen sykdom, men en funksjonshemning. Riktignok sosial og usynlig, men likevel: Den er der. Jeg har Asperger syndrom.

Jeg blir ikke såret, selv om du kaller meg drop-out eller nav-er. Jeg innser fakta: Jeg klarte ikke gå på de samme forelesningene som dere. Gikk jeg likevel, satt jeg bare og kludret i notatblokka mi. Det ble noen fine småtegninger. Jeg har aldri vært en stor tegner, men jeg liker å uttrykke meg med penn og papir – nå erstattet med tastatur og fotokamera. Jeg gav opp studiet i 2006, ikledd de samme klærne som deg og den samme hårfrisyren.

Det er ofte et fellestrekk blant personer med Asperger å ikke følge opp alle fag til normert tid. Vi er et steg bak, selv om vi er intelligente. Det blir sånn når man må kopiere hva andre gjør. På høyskolen hang mer i lufta enn på videregående. Jeg skulle selv fange opp hva som var viktig i pensum. For meg var det viktig hva de andre spiste til lunsj. Jeg prøvde å forstå det sosiale. Rutinene varierte! Det var ikke de samme klokkeslettene hver dag; verken lunsj eller tid på lesesalen. Jeg satt i lesesalen, lyttet til at du svelget kaffe og ventet på neste avbrekk. Jeg klarte ikke fokusere på boka mi. Hva skulle du ha til lunsj?

Jeg kjøpte den samme maten (svele med brunost 10 kr) og samme drikke (Litago 12 kr) hver gang, de dagene jeg spiste. Jeg inntok det helst alene, på vei fra det ene bygget til det andre. Du kunne se meg haste i korridorene, alltid på vei til noe annet enn samholdet du var en del av. Du så langt etter meg. Jeg ville gjerne høre til men jeg klarte det ikke.

Vanligvis har vi med Asperger syndrom ferdigheter, som også passer inn på en høyskole. Jeg er fra the lost generation (uttrykket er vanligvis brukt om de som er født før 1980 men her i Norge var ofte ikke syndromet blant jenter fanget opp da jeg var barn) og observerer det at jeg er god på noen ting og dårlig på andre. Som 30-åring fant vi ut at det er Asperger. Jeg er mindre god sosialt men var dyktig på å skrive artikler som journaliststudent. Jeg mestrer språkkunst fra fortiden. Fremme ligger døden og lokker. Sammen med Helene har man derfor ikke et framtidsrettet fokus.

Hvorfor kjempe imot døden? Spørsmålene mine, som ingen vil besvare, gjentar seg. Den manglende fleksibiliteten hos unge med Asperger kan komme til syne ved at man har fastlåste, firkantete, rutinepregede og mekaniske tilnærminger til det meste i livet. Det har jeg og da er døden et fast holdepunkt. Jeg spør og spør etter bekreftelse på å få forsvinne. Aberet er at jeg som er ressurssterk skulle hatt ønske om å leve, annet forstås ikke. Men har du prøvd å leve i en verden der inntrykkene er sterke og overveldende og ditt favorittuttrykk er å skade deg selv? En slik verden finnes hos meg. Jeg klager ikke, jeg ville bare at du skulle vite det mellom de tykke bøkene du kan utenat fra timer på lesesalen.

Så, takk for at du leser bloggen min. Ti øre for tankene dine. Samfunnet har slike uttrykk og mange fraser. Jeg tolker, låner og kopierer dem. Jeg er ordkunstner og kan lage de underligste assosiasjoner. Noen ganger hjelper de deg å forstå meg, andre ganger later du som du forstår. Det er sånn folk er. Vil du være sånn? Jeg går nedover korridoren, metaforisk, med ei svele i hånda.

P.S. Jeg spiser den ikke. Jeg krympet i det sosiale og fikk anoreksi. College-school-drop-out!

Reklamer

11 kommentarer om “Som mine medstudenter? Ikke helt.

  1. Alt det du skriver om, er veldig gjenkjennbart hos meg. Pussig at du skriver om det å tegne krusseduller i boka, selv har jeg gjort det igjennom hele skoletiden, helt fra barneskolen, igjennom ungdomsskolen, på videregående, på alle kurs jeg har vært på, igjennom høyere utdanning (jeg kom ikke langt, men jeg har administrerende databehandling). Yrkeshistorikken min fikk flireben å gå på i en rettssal i Oslo, da min psykolog snakket om yrkesanamnesen min, de lo av ordbruken hennes, men kunne like gjerne ledd av selve historikken, for den er temmelig miserabel. Jeg hadde tatt NAV til retten, for å få 3 års etterbetaling av uføretrygd, og jeg vant den rettssaken.

    Min trøst er at jeg forsøkte vitterlig, men fikk depresjon og tiltakende angst i forsøket på å greie å komme inn på noen som helst slags fast måte i noe arbeidsliv.

    Så jeg er uføretrygdet som ung ufør.

    På barneskolen var krussedulletegningen akkompagnert med å brette papirbåter, og se hvor små jeg kunne greie å få de. Alle kladdebøkene mine bærer preg av disse tegningene; små mennesker og små figurer i alle slags former som ble fargelagt i mønstre. Og minimalt med stavefeil i språket, hvis i det hele tatt noen. Og jeg gjør det fremdeles, det med å tegne krusseduller, hvis jeg er på noe møte eller noe, der noe som helst skriftlig eller innlæring skal foregå.

    Likt av 1 person

  2. En tilværelse som student var vanskelig for meg, ikke minst det å finne fram til hvor jeg skulle være, det hendte det gikk krøll i de forsøkene. Ikke så rent ulikt for hvordan det var på barneskolen, forresten, for da forekom det også at jeg plutselig befant meg i feil klasserom, noe som jeg fant nærmest uutholdelig flaut. For noen år siden så traff jeg igjen en av de som jeg gikk på barneskolen sammen med, og fortalte ham at jeg har asperger syndrom, og han sa at det var ingen som oppdaget noe spesielt ved meg, med unntak av nettopp det at det hadde hendt at jeg gikk inn i feil klasserom.

    Likt av 1 person

  3. Jeg også var skoleflink, så det kan nok hende det er endel som stusser, ja, og etterat jeg fikk asperger diagnosen, så leste jeg om den, men ble i grunnen bare forvirret, for jeg kjente meg ikke igjen i de objektifiserte kriteriene rundt det hele, jeg fikk diagnosen i 2002.Siden har det kommet mer opplysende og klargjørende fagbøker og/eller psykologartikler som jeg kjenner meg langt mere igjen i.

    Det kunne aldri i verden ha falt meg inn at vanskelighetene mine kunne skyldes noe innenfor autismespekteret, ihvertfall, selv om jeg var klar over de sosiale pussighetene mine. For jeg tenkte, som jeg hadde blitt forklart hjemme, at alle mennesker er forskjellige her i verden, sånn at slik hadde kanskje andre det også, i mer eller mindre grad. På Datalabben da vi var studenter, var det en eller annen som kom over mine clarion-filer, der hadde jeg brukt initialene mine, dengang HKG, og en av mine studentvenner, senere kjæreste, siden ektemann og noen år senere eksmann, overhørte at en av medstudentene grublet veldig over hva filnavnene betydde, kanskje det var noe i retning av KGB eller en eller annen hemmelig organisasjon. ) Clarion var, dengangen, ett fjerde generasjons programmeringsverktøy som benyttet seg av applikasjoner for å danne dataprogrammer.

    Jeg tok også, vel forsøkte, å ta programmering C++, et tredje generasjons programmeringsverktøy, det faget lå ikke for meg i det hele tatt, jeg skjønte egentlig ikke bæret av det, men kom ut med, såvidt, ståkarakter. Kjæresten min, som selv fikk de aller beste av karakterer i det samme faget, sa skjelmsk til meg at «Du gjør nå ikke mer enn du absolutt MÅ, du da», da jeg kom ut med karakteren 4,0, dvs. såvidt bestått. Men jeg var strålende fornøyd med i hvertfall å ha sikret meg vekttallene, for dengang var det ca. 70 personer som gikk opp til den eksamenen, og 35 av de besto, de andre strøk. Programmeringsforeleseren vår hadde forlengst byttet «navn» fra Hope til «No hope». Grafisk databehandling, derimot, byttet også navn, til «gratis vekttallsbehandling». Jeg tror jeg dedikerer den ståkarakteren i programmeringsfaget til min eks, for han lånte meg oppslagsverk, 2 fullstappede permer, til å ta med til eksamenen, det var en eksamen der det var tillatt med aller mulige slags hjelpemidler.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s