Sjenert men utbrytende – om å takle små forandringer i omgivelsene

Fordi jeg ikke liker øyekontakt eller å snakke høyt, tenker mange automatisk at jeg «bare» er en sjenert jente/dame med dårlig selvtillit. Det er et forenklet bilde av sannheten. Jeg har et godt selvbilde. Jeg vet jeg kan masse! Det gjør at jeg av og til snakker nedlatende om andre. Da er det bra jeg ikke snakker så høyt, ikke sant?

Jeg derimot tenker høyt. Jeg sier det jeg tenker når jeg blir overrasket over noe eller noen. Jeg rekker ikke formulere setningene i hodet før de er i lufta. Luften går ut av deg når jeg kommenterer noe du har på deg eller hva du har spist, jeg kjenner det på lukta. Unnskyld for at jeg sier det jeg tenker automatisk. Har du ny hårfrisyre, velter jeg og:

en veltet person roper ofte om hjelp og ber om unnskyldning eller forklaring fra den som velter seg. Det er ikke fordi jeg er uoppdragen jeg slenger ut ordene mine. Jeg mangler heller ikke folkeskikk. Jeg skulle sluttet overtolkningen, vokst opp og gitt slipp på tankene om at alt handler om meg. Nå skjønner jeg at jeg ikke kommer til å vokse fra noe av det.

«Du har klippet håret,» sier jeg, kritiserende som om du har gjort noe galt. Du forklarer meg at du ville pynte deg til bryllup. Jeg prøver å forstå, men har tenkt høyt. Det kan oppstå et stille rom der jeg ikke tør å stole på deg. Var det et bryllup, eller ville du forandre meg?

Her er det brist mellom følelser og realitet. Du, gjennom å forandre på utseendet, vil forandre hverdagen jeg er en del av. Jeg skaper slik logikk ved å legge biter av virkelighet sammen, som i matematikk. Du ser rart på meg. Jeg må forstå at hårklippen din ikke dreier seg om meg! Personer med Asperger syndrom er normalt til høyt intelligente, jeg også. Det vet du. Jeg trekker pusten og svarer lavmælt at jeg forstår bryllupet og sveisen.

Jeg er den gule fare i menneskegruppen; – den som ikke bare sier du er fin på håret og glemmer du har klipt deg resten av dagen. Jeg går ikke videre, jeg vokser ikke fra det. Jeg lager et nummer ut av noe du kaller ingenting. Lørdag morgen våkner du kanskje med håret forkjært og tenker på meg. Jeg setter igjen fotspor og fingeravtrykk. Jeg beklager.

Asperger er en autismeforstyrrelse. Et begrep som er blitt brukt i forhold til autismespekterforstyrrelser er «intense world syndrome«. Jeg blogger om det på mandag. Jeg får med meg «alt», senser og føler. Følger du med, på mandag?

P.S. Ekko! Jeg hører deg gjenta (som jeg trenger) den samme setningen: «Det handler ikke om deg for jeg ville bare pynte meg litt.»

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s