Menneskefrykt

Jeg har vært redd for andre mennesker. Noen er store, noen er små. Hva vil de meg? Hva tenker de? Hvorfor er de så uforutsigbare? Hvordan vet jeg om de er glade eller sinte?

Er JEG et menneske? Er jeg for mye menneske om jeg spiser eller gråter? Jeg kjenner meg ikke som et menneske. Jeg vil ikke ha menneskelige behov. Skjønner du tegningen? Jeg vil ikke gå på do.

Jeg tegner en sirkel. Det er hodet mitt. Inni sirkelen er det mange sirkler. Noen kjenner hat, andre kjærlighet. Noen kjenner frykt og redsel, andre er vågale, som når jeg sier rett ut at personalet har på seg for mye parfyme og at jeg ikke får puste. Eller verre, når jeg sier de har spist krydder alias hvitløk. De stinker.

Jeg tegner en strek. Streken er halsen min som holder hodet oppe. Den har en svelgemekanisme. Jeg kan svelge tørt knekkebrød og vann. Jeg kan! Jeg tegner en avlang sirkel. Nederst er magen. Den tar imot. Sprøtt!

Så tegner jeg to streker på papiret, som er bena, med et kneledd på midten. Jeg går blandt de andre menneskene. Jeg står og sitter nå og da, for det gjør mennesker også. De tramper ikke i bena når de er voksne, men hever stemmen eller sender avviksmeldinger. Pasienten gjorde ditt eller datt.

Jeg er pasienten nå, pasienten Helene. Ikke mennesket Helene. Jeg hvisker ut tegningen og ser meg i speilet. Der er restene av den jeg var. Jeg hilser pent på, slik jeg skal hilse på deg om du kommer innom: Hei, hvordan har du det i dag?

Det er best å spørre, for jeg klarer ikke å lese om du er glad eller tvert imot sint før det smeller, jeg velter og ikke vet hvordan vi skal reparere relasjonen. Mennesker har møtt hverandre og store eller små relasjoner ble bygget. Hvordan vedlikeholder man et menneskebyggverk? Med Drygolin beis? Liker du maling? Hvilken farge? Blir du glad om jeg maler deg? Vil du være svart, som mannen i dress? Jeg har så mange spørsmål!

people1
Jeg tegner to armer. Ta imot meg med åpne armer, sier jeg, som om jeg er et menneske og vinker med håndens fem fingre. Vi skrives i morgen, uforutsigbare mennesker.

Reklamer

4 kommentarer om “Menneskefrykt

  1. Hei, å kjenner meg godt igjen i det du skriver..
    Jeg er også redd mennesker,og lurer myd på hva de mener og alt det der om meg… Redd gjenger, redd fulle folk,redd for å blit tatt i, redd for ord…
    Er slik enda jeg nå er voksen, og jeg tegner også sirkler, mine innrrste er de nærd,og så bygger jeg ut,hvem og hva som skal være rundt meg… Noen ganger er jeg usikker på hva og hvem…

    Du skriver så godt om drg, og du er ei topp jente /dame.. Stå på videre.. Vet at det ikke er lett.. Vi holder sammen… 😃

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s