Å bli behandlet som alle de andre

Jeg kaster maska. Det er verdensdagen for psykisk helse snart og jeg skal skrive deg hvordan jeg opplever dagene for tiden. Les: De veier tungt, som en bør på mine skuldre, sarte, svake, mine.

Det er så fint, å bli behandlet som alle andre. Hvis man bare var som alle andre og ikke hadde spesielle behov. Jeg er så lei meg for at jeg ikke er som alle andre. Jeg er virkelig det. Men vet du hva? Da hadde du aldri trengt å redde livet mitt så mange ganger. Du hadde ikke trengt å jobbe med meg, gi meg mat eller snakke til meg.

Jeg løfter på hodet, legger det på skakke, tenker, lytter, føler. Jeg hører min egen pust. Jeg er aktivert. Angstaktivert. Jeg er i beredskap og lyser gult. Jeg kan når som helst ramle av huska, dette av lasset, ligge i sanda å kave. Jeg skifter til rødt og stopper opp.

Du ska ikkje trå i graset. Og vet du hva? Noen ganger er det faktisk bedre å sitte i sandkassa å bygge et slått du vil trampe på, enn å prøve å være en annen enn jeg er. Da føler jeg meg ikke solgt. Les: Hore. Les: Meg.

Jeg trodde vi var ferdige med denne leken, der jeg skulle være en annen enn meg. Jeg trodde vi hadde kommet videre. Jeg trodde jeg ble forstått og akseptert som et menneske med Asperger syndrom. Ja, vi er mennesker vi også og vi har følelser.

Følelsene ligger utenpå huden i dag. Jeg vet ikke hva jeg forventer meg. Kanskje et unnskyld, vi greide det ikke, men vi skal gjøre vårt beste nå. Fordi alle mennesker er forskjellige, finnes det ingen fasit på hvordan alle skal behandles. Men Asperger syndrom peker i retning av at forutsigbarhet, trygghet og stabilitet er viktig for oss.

Bare det å vite at noen prøver, gjør stor forskjell. Nå virker det som om det ikke skal prøves å legge til rette for meg, heller stille meg opp som en hvilken som helst annen pasient, med helt andre behov enn meg. Jeg respekterer alle de andre, men jeg kan ikke være dem. Jeg kan bare heie på dem, smile til dem i korridoren og ønske de lykke til når de går ut av døra. Det er det jeg kan. Lykke til!

huskestue

Reklamer

3 kommentarer om “Å bli behandlet som alle de andre

  1. Det er et svært og vanskelig paradoks: På den ene siden ønske om å bli behandlet og sett på som alle andre, – på den andre siden vissheten om at en ikke kan behandles som alle andre, fordi reaksjonsmønsteret og oppfatninger er forskjellig fra «alle andre». Du er du og bare du, – og du behøver at din omverden forstår deg og dine behov. Jeg forstår at du har ekstra tunge dager innimellom, og at dette kanskje er en av dem…. Og du er modig, du som kler deg naken og viser fram din sårbarhet. Klem fra meg.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s