Sosiale behov

Vi med Asperger syndrom er ofte ikke drevet av de samme sosiale behovene som andre. Vi trenger ikke ta en øl etter jobben med kollegaer på fredag, skravle med venninna på telefonen eller dra på hyttetur med familien. Vi setter rett og slett ikke pris på det!

Det er klart vi noen ganger kan ha de samme ønskene som deg og skravle i vei for å oppnå det og faktisk kose oss, vi er ikke enstøinger, men vi kan ha nok med å sitte helt alene med et kamera i hendene også og bare fange detaljer. Det kan være ting du kanskje ikke engang bryr deg om, som filledukkene mine. De er ikke av filler, men likevel. Du ser ikke det samme som meg. Jeg ser døde ting bli livaktige. Da lever jeg.

Noen ganger kan du misunne meg denne evnen til å bli oppslukt av noe annet enn livet selv. Men jeg kunne ønske jeg kunne kjenne gleden din når jeg satte meg ned med noen jeg var glad i. Jeg ville skåle og spise og skravle.

Men jeg har ikke lyst til å spise (les: anoreksi) og jeg har ikke noe å snakke om, annet enn hva du har gjort i dag. Spør du hva jeg har gjort, slår jeg hånden av deg. Det er ikke tema. Dialogen vår går ikke begge veier. Jeg har ikke kapasitet til å besvare spørsmål, bare stille dem.

Jeg spør og spør. Jeg spør hva du har til middag. Jeg spør hva du skal i helgen. Jeg forsøker å plassere deg. Hva skal du etter jobb? Hva skal du før jobb? Skal du kjøpe noe? Hva koster en ridetime, som du skal ha til datteren på tre år på søndag, altså i dag?

Denne hypersosialiteten er min venn i et mylder av småprat jeg ellers ikke kunne tatt del i. Den prøver å la meg være normal, og du kan knapt merke at spørsmålene bare går på deg og at du ikke rekker å spørre meg om det samme. Jeg er så raskt over på neste spørsmål. Hypersosialiteten er også en fiende, fordi den tapper meg for krefter men:

Hypersosialiteten prøver å gi meg en forståelse av hvor jeg har de rundt meg. Det er sannelig ikke godt/lett å vite ellers! Jeg trenger den. Hei (hvis jeg rekker å si hei før jeg spør), hva har du til søndagsmiddag? Detaljen om du har saus på eller ikke kan være avgjørende og absolutt, og ikke glem tyttebærsyltetøy. En skje? To skjeer?
P.S Helene er sliten nå.