Glade jul

I dag er det en måned til julaften. Det skal lukte ribbe i mange hjem og blinke i julelys. Mange skjønner ikke at jeg, som ikke deltar i disse tingene, kan glede meg til jul.

humpty1

Men det gjør jeg altså. Jeg gleder meg til å gi pakker. Vi med Asperger syndrom tenker på andre, og mange av oss synes det er lettere å vise at vi bryr oss gjennom ting. De er konkrete.

Gir jeg bort en duplokloss-eske, vet mottakeren at den skal få leke. Og jeg vet at det blir lekt. Bygd og lekt og dratt i leker som kan trekkes bortetter gulvet. Noen duplosett er slik. Selvsagt valgte jeg noe som gjør lekene mer levende.

Får mottakeren en brødrister, blir det god frokost. Kanskje hver dag. Med smør og syltetøy eller brunost. Jeg blir en del av morgenrutinen før parkdressen kles på og lua knytes under haka.

Jeg har kjøpt ting med tanke på personene som skal motta og hvordan jeg kan prege hverdagen deres med mine innkjøpte ting. Det er klart jeg gleder meg til å se reaksjonen!

Å åpne pakker selv er litt vanskeligere. Jeg vet jo ikke hva jeg får, og det blir en overraskelse og overraskelser er fremmede. Da må jeg huske å smile. Holde liv i smilet, ikke la det falle sammen. Jeg blir jo glad, bare litt lett overveldet. Jeg husker en gang jeg fikk en hårbørste jeg ikke skjønte at var en hårbørste. Det ble noen pinlige sekunder.

Jeg må ikke være skuffet når jeg gir siste pakke, for at alt er over. Når jeg har gitt bort den siste, må jeg tåle at det er tomt for julegleder. Jeg må kjempe for å holde fast i smilet. Det kommer kanskje en jul til. Og mange bursdager. Den første alt i januar. Da er jeg i alle fall her.

Det er ønsket om å være perfekt, sånn at ingen blir skuffet av meg, som gjør det så vondt når siste pakka er avdekket. Jeg kjøper inn det perfekte, men blir det godt nok? Jeg leste i de sosiale reglene at ønsket om å være enestående er godt. Ønsket om forbedring er fantastisk. Ønsket om å være perfekt er arrogant. Men hvordan skal jeg forstå dette? Hvordan finne balansen? Jeg velter. Det er en måned til jul og jeg velter (juletrær?).

Noen sier vi med Asperger syndrom kun ser oss selv. Da hadde vi aldri blitt så overveldet av inntrykk eller forsøkt å planlegge en god jul. Skjønner du tegningen, som består av juleribbe, julemusikk, pakkepapir, knitring fra peisen og klirring i glass?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s