I dag har jeg fått et juleminne fra voksne Hanne-Kari med Asperger syndrom. Detaljer andre glemmer, har vi friskt i minne. Det kan kalles detaljrikdom!
En Asperger er aldri fattig, tenker jeg. Vi lever her og nå og i går – for mange år siden. I tillegg bekymrer vi oss for i morgen. Vi lever i alle tider på en gang. Dette er et alle tiders juleminne.
I familien min har vi endel juleminner, ikke alle av det helt positive slaget, av en eller annen grunn så har noen mindre katastrofer funnet sted akkurat rundt juletider.
En adventsdag, ikke lenge før jul, kom broren min på besøk til mor. Det som møtte ham var mor i kokkeuniform, som vanligvis var hvit. Ikke denne gang. Denne gang var den helsort, sammen med resten av mor, det eneste som broren min kunne se av ansiktet hennes var at det piplet noen stakkarslige tårer nedover hennes ditto helsvarte, sotete fjes.
Mora mi hadde nemlig akkurat gjort seg ferdig med rundvasken på kjøkkenet, dagligstua og peisstua. Så julefreden kunne nå ha senket seg. Det eneste som sto igjen var å pusse vedovnen. Men akk, så hadde hun ikke lest bruksanvisningen til pussemidlet ordentlig. For der sto det at man måtte vente til ovnen var helt kald, før man hadde på pussemidlet.
Sånn at på alle overflater, på det nyvaskede kjøkkenet, i dagligstua og i peisstua befant det seg nå et tynt, tynt lag med fint jernstøv.
Broren min utførte «psykiatrisk førstehjelp» overfor mor, for deretter å dra ned i dalen, der far sto for å selge juletrær, og advarte ham om at det nok ikke var så lurt av ham å dra hjem med det aller første, det var jo HAN som hadde kjøpt det rakkerns pussemidlet.
Selv fikk jeg utdelt vaskeklut og bøtte med det samme jeg kom hjem i fra skolen, og det gikk med 10 bøtter vann for å vaske kjøkkenet på nytt.
Dette minner om humor etterpå og stress mens det stod på! Mange med Asperger syndrom sliter med å takle stress. Og alle har vel hørt om julestresset?! Jeg ser meg rundt, sjekker andres blogger og snakker med mennesker jeg bryr meg om på autismespekteret. Hvordan er egentlig jul for oss?
For meg, er jul fint, fordi den kommer hvert år. Jeg kan regne med jula. Jeg husker alle detaljene som hører med. Den er forutsigbar med juletre og den samme maten og den samme pynten og de samme gjestene. Noen faller fra og noen kommer til, som i livets syklus. Men likevel er det noe forutsigbart ved julen.
Stresset kommer med julevasken, som det gjorde i Hanne-Karis historie. Jeg blir veldig nervøs av støvsugeren og møblene som flytter på seg. Pappa som flytter på alle kjøkkenstolene for å vaske. Da er det rot i hodet mitt. Det tar tid å samle seg og godta at nå lukter det grønnsåpe over alt og snart er stresset erstattet av ro rundt et juletre.
Julebaksten kan også være stressfremkallende, om brett svir seg, ovnen steker ujevnt eller kakene sitter fast i sandkakeformene og knuser når de skal ut av formen sin. Det er mange små katastrofer som kan oppstå. Da gjelder det å stå løpet ut mamma. Det er ikke verdens undergang. De smaker like godt og DU er ikke mislykket. Skjønner du? Det blir jul!
En svart jul, blir fort rosenrød igjen. Det var bare å vaske for Hanne-Kari. Slik former fargene livet vårt.
P.S Hanne-Kari er med i konkurransen om et kommunikasjonsarmbånd som jeg deler ut til jul. Vil du dele et juleminne med oss? Send det til helenelar@gmail.com
aspergerinformator.com 
En morsom historie om en opplevelse som absolutt ikke var morsom da det skjedde. Men jeg er sikker på at familien har gjenfortalt dette hvert eneste år, og at de ler godt av det nå i ettertid.
LikerLikt av 1 person
Det tenker jeg også!
LikerLiker