Jeg – en liten julenøtt

Tre nøtter til Askepott går på tv-skjermen julaften. Jeg har aldri sett den. Jeg likte Disney med Bambi på isen, som var meg selv, og Lady og Landstrykeren. Jeg hadde en Cocker Spaniel, akkurat som Lady er. Min var brun og hvit og het Ronja, fra Ronja røverdatter.

Hun var en redd, liten hund. Som meg? Jeg så henne bli redd om noen var med meg hjem fra skolen. Jeg var redd jeg også. Jeg likte egentlig ikke å ha med meg noen hjem, men det var forventet. Folk ble med hverandre hjem etter skolen.  La det skli.

ladetsklid

Jeg så på Disney med storebroren min og ventet på julepresangene jeg hadde klemt lenge på. Jeg var 14 år og fikk Miss Sixty-bukse av bror. Da var jeg som de kuleste jentene i klassen. De aller fineste.

Jenta inni var likevel meg og jeg passet ikke inn. Jeg fikk denne uken høre at når vi Aspergere føler at vi hører til et sted, blir vi for overveldende for folk. Det var vondt å høre. Ville du likt å høre at du er for mye?

Samtidig veier jeg for lite, er for liten, er for lite med i samfunnet, bidrar for lite for fellesskapet. Det er en hard nøtt å knekke. Enten for mye eller for lite, også jeg som krever balanse i forhold. 

Heldigvis er det jul og Nøtteknekkeren er klar, sammen med tre vakre nøtter til Askepott. Jeg liker fyr på peisen og hund i fanget. Kan jeg komme hjem en jul igjen? Det er en vanskelig tid å være syk på. Det er en tid der det er mye forventninger. Man vil bare hjem. Jeg pakker meg inn og smiler. Passer jeg inn under treet da? Jeg er bare en liten dame som spør. 

Advertisements

14 thoughts on “Jeg – en liten julenøtt

  1. Skulle ønske du kunne komme hjem til jul, Helene. Men om det ikke går, får du ta fram ditt aller, aller beste juleminne og prøve å la det farge dagen.
    Føler med deg, – det er et knallhardt dilemma du strever med, – når du både er «for mye» og «for lite» på en gang…..

    Lik

  2. Jeg forstår ikke helt hva du mener, Helene. Når aspergere føler at man hører til et sted, blir man for overveldende for folk? Hva mener du egentlig med det? Jeg kan forstå at noen mennesker kan synes folk med asperger er intense, og tar mer «plass», slik som folk med andre diagnoser som går på det sosiale samspillet mellom mennesker. Men det handler jo om all sosial omgang (for mange) uavhengig om man selv føler man «hører til»?

    Lik

      • Ja, jeg leste det, men jeg forsto ikke greia. For om man selv føler man «hører til» eller ikke, har jo ingen innvirkning på om man er intens/tar stor plass.

        Jeg forstår det kan gjøre vondt å høre at man er for mye, men slik blir man noen ganger oppfattet. Jeg har selv fått høre at jeg tar stor plass og mye oppmerksomhet, men jeg velger å ikke se på det som noen negativt. Jeg vet jeg til tider kan være ganske intens, selvom jeg selvsagt prøver å ta hensyn. Jeg har aldri vært stille og sjenert, tvert imot! Jeg HAR tatt plass, snakket høyt og hatt sterke meninger.

        Om folk synes jeg «er for mye» eller tar for mye oppmerksomhet, får de bare synes det, og dermed unngå kontakt med meg. Man vil alltid komme over folk som kritiserer måten man er på, enten man har Asperger eller ikke. Det viktigste er hvordan man håndterer det man får høre. Jeg har en grei regel som er som følgende: om folk ikke liker meg og aksepterer meg som de jeg er, kan de mer enn gjerne finne andre mennesker og omgås.

        Likt av 2 personer

      • Ja, da forstår jeg det jo bedre. Men det er jo de som er motsatt også, at det blir alt for intense når de er usikre, og redd for at folk ikke skal forstå dem. Det viktigste er jo uansett å finne mennesker i livet som faktisk er verdt å bruke tid på. Ikke alle vennskap er ment til å vare, det kan jeg selv skrive under på, etter å bryte kontaken med 7 mennesker det siste året, flere som sto meg ganske nær.

        Likt av 1 person

      • Jeg også bryter kontakt. Det er en del av livet mitt. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg ikke respektert at jeg har Asperger syndrom. De som ikke vil skjønne, kan såre så altfor hardt. Og jeg blir igjen usynlig. Jeg kan nesten ikke se meg selv i kveld for jeg undertrykker meg med de kontaktpersonene jeg har i dag.

        Likt av 1 person

      • Uff, ja. Det blir så ekstra vanskelig når du er i den situasjonen du er i. Du er jo i fengsel og må forholde deg til fangevokterne dine, og da er det ikke bare å unngå mennesker, for du har ikke noe valg. Men prøv å huske på at du er fin som du er. Selvfølgelig har du ting du sliter med. Masse rart å ta av i den sekken. Men du er fanget og kan ikke gjøre noe med situasjonen din. Om vokterne dine oppfatter deg som overveldende, så er det nok meget mulig at de har egne ting de trenger å bearbeide.
        Jeg skulle ønske du kunne få sitte/ligge under juletreet med hunden og peisen i nærheten.
        Jeg kjenner du vekker mamma-tigeren i meg. Det har du kanskje merket.
        Løvetannen din er så fin og og virker så utrolig passende på hvordan du må karre deg til livet.

        Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s