Å lære seg selv å kjenne. (Vær så snill å lese meg i dag.)

  Jeg tar en titt i speilet og ser en hel bildebok. Jeg husker hvordan jeg så ut for ti år siden, tjue år siden osv. Jeg har sett meg i speilet før. Det er klart jeg husker jeg hoppet opp og ned foran speilet som tenåring. mange med Asperger husker godt, og gjerne i bilder. Husker du deg selv? Kropp rister seg i speilet. 

Jeg tar en titt i karakterboka. Jeg tror ikke jeg trengte skolen. Jeg gjorde ting best på egenhånd. Jeg lærte meg alt selv, gjennom lekser. Jeg jobbet best hjemme. I klasserommet hadde jeg nok med å være redd for å bli valgt ut til å svare på et spørsmål uten at jeg rakk opp hånda. Jeg hadde ikke tilgang til svarene mine. 

Jeg leser i dagboka. Flere med Asperger syndrom sliter med å få tak i ordene sine. Det betyr ikke at vi ikke har dem. Jeg husker jeg stotret da jeg skulle fortelle om julegaven, en dukke med klær, jeg skulle få for tre år siden. Jeg klarte bare ikke å få tak i ordet «full-set». Jeg stammet. 

Jeg tar en titt i bokhylla. Jeg er forfatter og lærte meg veien til skriften mye på egenhånd. Det var min vei å gå. Helene skulle jo bli journalist, så flink var hun at ingen så at å snakke med andre, som journalister gjør, skulle bli vanskelig. Har du møtt en journalist som betrakter skoa dine? Det ville vært meg. Blikkontakt er vanskelig for mange med Asperger syndrom og andreautismetilstander, men så viktig i god kommunikasjon. 

Jeg ser på tastaturet og skjermen og leder i hendene mine, Skriftelig har jeg ordene mine. De bor i min hule hånd og sprer seg utover skjermen nå, via tastaturet.

Jeg ser i mine nærmeste relasjoner. Jeg har så mange ideer og egen måte å tenke på, at jeg av og til blir tatt for å være psykotisk. Jeg er bare kreativ og har Asperger syndrom, egentlig. Men ja, jeg har en imaginær virkelighet. Det kan virke rart for de rundt meg. Mamma og pappa kan si jeg skriver tull. Men det er ikke tull i min virkelighet. Unnskyld for at jeg ikke lever som alle andre. 

Jeg ser på coop.no. Jeg kan sitte på nett og lese reklame og skrive tekster i timevis, det kalles hyperfokus. Jeg glemmer mine basale behov. Jeg ser meg i gjenskinnet i skjermen. Jeg er i det store og hele basal. 

Jeg ser på eiendelene mine. Ingen får lese bøkene mine uten å betale for dem. Det handler om mitt og ditt. Jeg har ikke så lett for å dele. Det er et kjennetegn ved meg. Samtidig gir jeg bort mange presanger. Det er ikke så lett å forstå for folk flest. Jeg er ikke folk flest. 

Jeg ser i samvittigheten min, holder den opp og blottlegger meg. Jeg stjeler av og til. Ikke store ting, men jeg kan si ting er noen kroner dyrere enn de egentlig er, for å ha tjent på å ordne noe for noen. Jeg skammer meg, men klarer ikke å slutte med det. 

Jeg ser i permen jeg har om følelsene mine. Skyld, skam og redsel er noe jeg plages av. Jeg kunne ønske følelsene mine bare bodde på papiret. De gjør så vondt i kroppen min. En person står på badet, skimter knoklene langs ryggraden hennes, reflekter seg selv i vinduet. Meg. 

Reklamer

12 kommentarer om “Å lære seg selv å kjenne. (Vær så snill å lese meg i dag.)

  1. Det er nok mange som leser bloggen din hver dag, Helene. Og mange som bryr seg, selv om det ikke sies med ord. Mange bryr seg i tankene sine, når du viser deg fram gjennom ord og bilder. Du og jeg har aldri møtt hverandre, men det betyr ikke at vi ikke kommuniserer. Noen ganger rører du ved meg, og jeg liker å tro at jeg når fram og rører ved deg også.
    Kos deg med tanken på en julekakemann og varm sjokolade med krem, – hvis du kan…..

    Likt av 1 person

  2. Hei, jeg har selv en voksen sønn med AS. Det er kjekt og nyttig å følge bloggen din, den hjelper meg til å forstå. Takk for det ☺
    Og jeg gleder meg til håndballkampen!

    Hilsen Janicke

    Likt av 2 personer

  3. Når jeg leser tekstene dine må jeg stoppe opp og tenke mange ganger, for de inneholder så mye klokt, så mye vondt, og så mange språklige nøtter som kan surre rundt i tankene og gjøre at jeg ser sammenhenger jeg aldri har sett før. I dag: «Jeg er i det store og hele basal». Den kan jeg grunne lenge over. Vi er mange som sier det, men det kommer like fra hjertet likevel: Takk for at du skriver, Helene! Og god jul!

    Likt av 1 person

  4. Nå er det lenge siden jeg har lest og kommentert her inne, Helene. Eksamenstida har tatt på, og tatt all tid, men i dag leste jeg, og startet med dette innlegget som spurte så pent.
    Det er bra du kjenner deg selv så godt, det er en veldig viktig del av å hjelpe andre til å forstå, og det er du veldig flink til! Takk for nok et innsiktsfullt og klokt innlegg. 🙂

    Likt av 1 person

  5. Hei igjen. Pussig du skriver om det med speil, for akkurat nå leste jeg en artikkel om det med speil, det at mennesker speiler seg for å finne ut av hvem de er, eller av forfengelighetsgrunner. Jeg tenker at sånt noe er viktig å finne ut av når man har fått en asperger diagnose, fordi jeg ser på nettet at jeg langtifra er den eneste med asperger som ser seg nødt til å finne ut av den saken, gjerne på nytt og på nytt. Det har nok høyst sannsynlig noe med den grad av forvirring rundt selve asperger diagnosen som blir spredt av såkalte fagfolk, og av mer legitime fagfolk. Samt egen forvirring rundt hvordan man altså er et menneske i verden. Selv er jeg ikke så forvirret lenger, så nå syns jeg det er greit å legge fra meg det speilet. Men det er en prosess, det også, i hvilken grad man syns man har oppnådd nok selvisinnsikt til å kunne la være å speile seg mere. Tror jeg.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s