Andre verdenskrig og annen historie

Jeg har ujevn begaving. Jeg kunne pugge skolepensum med mitt nesten fotografiske minne og skrive av sidene i boka som svar i prøver, men etterpå var alt glemt. Jeg hadde jo ikke jobbet med stoffet.

Jeg husker derimot andre detaljer som folk ikke bryr seg om, som hvem som sølte biola på klærne sine for åtte år siden. Jeg kan huske hvordan det var å gå på brostein som treåring. Jeg kan huske rullekanten på sokkene mine i samme alder, hvite sokker mot solbrun hud. 

Men jeg klarer absolutt ikke å huske andre verdenskrigs forløp enda de aller flest er svært opptatt av hva som egentlig skjedde. Jeg vet bare om gasskammere, Hitler og selvmord. Jeg vet ikke hvorfor krigen startet. Hvem ville vinne hva? 

I dagens samfunn, 1. januar 2016, burde jeg skamme meg. Men senker jeg blikket og går med lut nakke, ser jeg skoa dine og blir oppløftet igjen! Jeg elsker jo sko og behersker emnet: «Har du nye sko?» Skoa kan tas av og på, eies av føttene og hoppe og danse og bare være til. Skopar er rettferdige, en sko til hver fot. Parrene er mer rettferdige og tilpasset oss enn det samfunnet vi lever i og som vi må tilpasse oss. Samfunnet legger føringer for hva vi burde, skulle og må. Det holder ikke å ha rett sko på rett fot. 

Det er ikke rom for å ha problemer med ting som andre tar for en selvfølge å mestre eller å ha hull i kunnskapen/ferdighetene hvis andre ikke kan se det utenpå oss, som hvis vi mangler en fot og trenger rullestol hvis vi ikke kan gå eller har synlig utviklingshemming. 

Det foregår en krigføring mot annerledeshet og alle skal inn i normen og kunne det grunnleggende om andre verdenskrig. Det er viktig for historien vår! Men det jeg vet om Tyskland, er at jeg kan ta Kielferga dit og kjøpe meg wingummi på taxfree-en i rød eske. 1 kg til omtrent førti kroner. Nå må jeg lese fra Coop. Jeg kommer igjen i morgen. Hade!

Reklamer

5 kommentarer om “Andre verdenskrig og annen historie

  1. Jeg husker en lærer på gymnaset, som stadig vekk sa flg: «Det dere må bestemme dere for, er hvordan dere vil prioritere når det gjelder læring: Vil dere bli slik at dere vet mye om lite, – eller vil dere bli slik at dere vet lite om mye? »
    – Noen kan velge, – andre er rett og slett den ene eller den andre typen…… Godt nyttår, Helene!

    Likt av 1 person

  2. Jeg jobbet iherdig med skolearbeidet, men mye føk likevel raskt ut av hodet etter prøvene (som jeg gjorde det bra på). Det jeg husker ordentlig godt, er huslige ting eller sånt som hamsterstell og tolkning av deres adferd. Jeg kan også huske slike hendelser fra hverdagen, som du nevner.

    Liker

  3. Jeg husker det som er viktig for meg. Ellers så renner alt igjennom. Siden jeg ikke er særlig sosial av meg så har jeg problemer med å erindre navn og ansikter.

    Likt av 1 person

  4. Mine bøker fra videregående skole var et skue, for først måtte jeg bruke highlighter penn for å utheve det som var viktigst. Problemet for meg var å skille ut hva det var som rent faktisk VAR viktigst. Så jeg brukte huet maksimalt for å greie oppgaven med å sortere, noe som allikevel endte opp med at det meste av boka ble uthevet med enten grønn eller gul highlighter. Deretter brukte jeg kulepenn for å streke under hva som jeg ved nærmere ettersyn så på som viktigere enn alt det andre. Og skrive merknader med enten blyant eller penn i margen. Etterpå der igjen, kom selve læringsprosessen med å pugge hva jeg altså hadde funnet ut av var viktigst, selv under masse tvil rundt om jeg rent faktisk hadde skjønt hva som var viktigst. 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s