I skammekroken

Noen med Asperger syndrom, skammer seg over å være annerledes. Jeg skammer meg ikke over å ha Asperger syndrom. Det er mange fine egenskaper vi med diagnosen har! Vi er alle ulike, men det har vi felles. Og sammen har vi også et fellesskap om vi ønsker.

Men jeg møter fordommer i samfunnet som, selvfølgelig uten at det mener å gjøre det, forsterker min selvskadende oppførsel og forstørrer redselen for å være sosial. Det er eksempelvis myten om at vi ikke har empati og dermed er mindre verdt som medmennesker. Da gjemmer jeg meg bort.

Der i «skammekroken», gjør det vondt å vite at livet burde vært levd på en annen måte enn man får til selv, mer som kanskje du som bare leser bloggen min og ellers jobber eller har familieliv eller begge deler. Jeg ber om din hjelpende hånd og samtidig om applaus når jeg tør å være ekte og ærlig, som mange aspergere også er.

Jeg går rett på sak og jeg spør om du kan elske en som ikke vet alt om andre verdenskrig? Ikke engang det mest grunnleggende om den? Kan du like en som heller leser reklame enn å gå på fest? Kan du elske en som ikke spiser noe av det samme som deg? Kan du ta hånd om et menneske som skader seg selv, uten å bli sint på han eller henne? Noen med Asperger syndrom skiller seg ut på disse visene slik jeg gjør.

Jeg sitter stille og venter på avgjørelsen din. Det er dommedag, tenker jeg. For mange av oss med Asperger syndrom, blir selvbildet vårt preget av hvordan akkurat du behandler oss. Ser du oss som utskudd som ikke hører til, får vi ikke innpass og klarer ikke å høre til.

Det er så ensomt å skamme seg over den man er. Man faller utenfor majoriteten da. Skjønner du? Du kan påvirke og gjøre meg mindre ensom og met inkludert med å prøve å forstå. Jeg klapper deg takknemlig på hodet. Sånn, nå som du har lest, kan vi gå videre, hånd i hånd – i tankene. Noen av oss med Asperger er ikke så gode på kroppskontakt heller. Jeg skammer meg litt, rister på hodet av meg selv og smiler.

Da er det vanskelig for deg å skjønne at jeg er skamfull og ber om tilgivelse for den jeg er. Mimikken og kroppsspråket mitt passer ikke alltid med hva jeg føler. Jeg spør i stedet om jeg trenger å be om tilgivelse og vi to har en dialog der jeg ikke lenger er alene for du leser og svarer kanskje etterrfulgt av et smil du også. Takk!

skamBilde: Snur seg bort, modell Eve dukke av Freakstyle bjd. 

Advertisements

6 thoughts on “I skammekroken

  1. Jeg leser og jeg smiler. Du skal ikke be om tilgivelse for at du er som du er, – det var ikke noe du valgte sjøl. Du skal heller ikke tvile på at det er mange som liker deg og setter pris på deg. Det viser oppslutningen om denne bloggen din veldig godt, synes jeg. Men enda så lite jeg egentlig forstår, så skjønner jeg jo hvor tungt du har det mange ganger. Skulle gjerne gitt deg en klem!

    Likt av 2 personer

  2. Lenge før jeg fikk diagnosen asperger syndrom, skammet jeg meg dypt over å være akkurat sånn som jeg er, og være utenfor fast arbeidsliv, blant annet. Og skammen sitter i, den. Men jeg lurer på hvor mye av det som har sammenheng, også, med den norske kulturen, og hvor enkelt eller vanskelig det er å være bare bittelitte grann annerledes enn andre. Her en artikkel om det med sosiale normer, og hvor Norge plasserer seg på statistikken der.

    http://forskning.no/sosiale-relasjoner/2011/06/strenge-nordmenn

    Artikkelen er fra 2011, men det gjenspeiler nok hvordan det er nå, også, og det til tross for at Norge har blitt kåret til verdens beste land å bo i, av FN, for syvende år på rad. Det er fullt mulig at FN ikke har iberegnet de meget strenge sosiale kodene som finnes her til lands?

    Likt av 1 person

  3. Min nya dator fungerar bra nu.
    Jag behöver inte använda mobilen. (Vilket jag avskyr att använda. Telefoner är som små monster.)
    Helene, jag hoppas att jag kan komma igen och läsa varje dag.
    Jag har saknat dig så mycket!
    Julen var ganska förfärlig. Bläh!!
    Min svärfar tafsar på mig. Han kränker mina beslut. Mitt hem.
    Så jag är här i skamvrån. Tillsammans med dig.
    Jag har funnit dig.
    Och du skriver vad jag tänker. Snart har jag din bok bredvid mig.
    Tack!
    Ps. Vi har -20 grader och massor av snö. Jag ska lära mig att åka skidor!
    Längdskidor!! Jippie!

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s