Empati når andre er syke

Jeg har mye empati, jeg kan kjenne når andre mennesker har det vondt eller er trøtte eller sinte, men når de er syke sliter jeg med å føle med dem. En forkjølelse ser jeg jo selv på som en gavepakke! Det er noe konkret og så enkelt å forholde seg til. «Atsjo!»

Andre mennesker vil at man skal si «prosit» eller «bless you» når man nyser. Det vil absolutt ikke jeg at du skal si til meg for jeg vil ikke ha fokus på meg. Jeg vil bare være i fred. Jeg trekker meg inn i ullpleddet mitt.

Mitt Asperger syndrom og mine psykiske tilleggsvansker er mer omfattende og uhåndgripelige enn en forkjølelse og gjør at å være forkjøla er «ingenting» og som en pustepause. Det er ikke noe jeg har behov for å snakke om. Når andre klager, opplever jeg det derfor som nettopp klaging. Jeg har ulikt ståsted og et annerledes perspektiv.

Men venner og familie snakker jo om forkjølelse som noe som slår en helt ut. Det er så forvirrende! Har jeg oppfattet forkjølelse feil? Er JEG feil? Jeg vil så gjerne ligge i senga, hoste og ha 39 i feber. De som klager har ofte ikke feber engang, som jeg kan gå med på at er en nedsettelse av funksjonsnivået vårt og en sykdomstilstand.

Nå nøs hjelpepleieren og jeg klarte ikke å si prosit. Det krever mye energi å si noe jeg ikke forstår eller mener, jeg må kommandere meg selv. Det er en tung jobb som tar for lang tid til at jeg rekker å si prosit til rett tid. Han pusser nesa i et papir.

Jeg la en dukke som jeg identifiserer meg med ned i snøen i går og drømte at det er jeg som blir forkjølet som snøengel. Jeg er misunnelig på han som får fysiske ubehag ala atsjo og host og hark. Modell av Volks dukkeprodusent.

suzume1
P.S Jeg forstår at du ønsker deg medfølelsen, empatien, jeg ikke klarer å gi. Jeg skulle sagt «bless you». 

P.S 2  Jeg innrømmer at jeg er teit. Eller er jeg bare annerledes? Det er jo lov å håpe. Mange mennesker lever i håpet, og selv om jeg med Asperger syndrom liker det konkrete og håndfaste, håper jeg for å stå i angsten.

Reklamer

2 kommentarer om “Empati når andre er syke

  1. Hei Helene 🙂
    Jeg er så enig med deg i at folk klager og syter for alt mulig. Har og har hatt venninner med kreft og da skal det mye til før jeg klager over noe. Synes ikke noe er nok å klage over i forhold til det. Så klart kan folk føle seg dårlige og jeg forstår det, men så lenge det er noe som går over, skal de sannelig være glade og takknemlige.
    Tror oppveksten har mye å si. Barn som hører foreldre klager for det minste, tar ofte etter og kan bli slik som voksne også. Gode rollemodeller er viktig og kanskje det er nettopp det du har hatt?

    V.h.
    Ann-Kristin

    Likt av 1 person

  2. Jeg har ikke noe imot at folk klager over sykdom – dog alt med måte. Det jeg synes er vanskelig, er når de har en forventning om at jeg skal gjøre noe for dem, og at jeg skal skjønne hva dette noe er selv, i stedet for at de kan spørre meg om det direkte. Jeg kan også like å bli forkjølet, for da kan jeg ta pause og bare være, uten dårlig samvittighet.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s