asperger syndrom · sosialt

Stille før stormen 

Kjenner du noen med Asperger syndrom, som du syns er så stille og beskjedne og sjenerte? Da kjenner du kanskje meg, sånn jeg var før jeg veltet, kollapset og brøt sammen.

Å snakke lavt, henger fortsatt igjen. Det er ikke naturlig for meg å heve stemmen, for jeg hører mine egne tanker som om jeg sier dem høyt.

Er det vanskelig for deg å være tankeleser, eller slitsomt for deg å måtte spørre «hva sa du» hele tiden? Det kan jeg godt forstå.

Likevel er det vanskelig å snakke høyt, klart og tydelig for andre når jeg hører klokkeklart selv. Mange med Asperger syndrom hører det andre ikke legger merke til i lydbildet.

Det er lettere å skrive heldigvis. Da kan jeg være tydelig på at jeg setter pris på deg. Det prøver denne bloggen å formidle gjennom å invitere til forståelse.

Å snakke lavt var en av tingene jeg ble mobbet for. Derfor er jeg sårbar når du beskylder meg for å snakke lavt. Da kan det hende jeg «velter» og kaster ting, river bøker i filler eller skader meg selv. Sjenert men utadgerende. Det stormer.

Asperger syndrom er litt som en huske. På den ene siden er jeg oppe og velfungerende og føler meg lykkelig, på den andre siden er jeg bare et barn som husker på huske når det ikke passer inn i samfunnet for øvrig. Det var min overlevelsesmekanisme, gjemme meg på huska; sort bildekk.

På begge sider i huska kunne jeg være stille, smile og bare være til. Ingen vet hvilken side som er hvilken, de ser helt like ut for deg. Men for meg, er det stor forskjell på å passe inn og å late som jeg passer inn.

Huska er bunnløs, så når jeg faller gjennom er det ingenting som holder meg fast til virkeligheten og jeg blir svevende astronaut. Jeg sparker og gråter og lukker meg inne, ja alt på en gang. Det stormer.

Huska beveges i stormen. Frem og tilbake mellom å fungere og å bare eksistere som et voksent problembarn. Jeg blir rådvill. Utenfra ser man «vill» og ikke skjør og usikker, før det stormer, blir en veltet kaffekopp eller en istykkerrevet bok og synlige bevis. Hei, jeg har vært her.

Flere med Asperger syndrom utadgerer når vi blir overveldet eller «velter». Adferden kan være rettet mot oss selv eller andre, eller mot ting som at jeg kan kaste Mac-en i gulvet. Mac-en kan fortelle: Helene har vært her.

Impulsivitet kommer og opptrer selv om man trenger forutsigbarhet! Jeg blir Asperger i et hardt nøtteskall. Det er vanskelig å knekke koden og gi det som trengs, som trygg og stabil ramme rundt bildet bestående av løse brikker. Brikken «jeg» passer ikke inn i avdelingen, behandlingsrammene eller puslespill-bildet. Jeg vil tilpasse meg.

P.S Jeg fortsetter å skrive deg små biter hver dag. Boka mi er et utgangspunkt, en grunnmur i hele det svevende astronautlivet mitt, for deg som vil forstå og legge puslespill. Du er invitert.

Reklamer

12 kommentarer om “Stille før stormen 

  1. Selv er jeg begge deler. Både stille og intenst skravlete. Mitt problem kan like gjerne være å snakke for høyt som det er å snakke for lavt, jeg har hatt problemer med begge deler, men kanskje mest med å snakke for høyt. De gangene jeg er stille, så er det for å tenke igjennom ting, for det meste, eller kanskje hvis jeg ikke finner samtalen med den eller de andre personene interessant nok til å ville delta i.

    Og det har blitt påpekt overfor meg, begge deler. Kanskje mer det med å være høymælt enn å være lavmælt.

    Et søskenbarn sa til meg, da jeg var 18, at det var som å putte en mynt inn i automaten, munnen min gikk visst uten stans, i følge ham, samtidig som han også hadde lagt merke til at andre ganger var jeg svært så lavmælt og stille. Jeg er ihvertfall mer lykkelig, tror jeg, de ganger jeg er skravlete, fremfor de gangene jeg er stille, selv om stillheten også kan være grei å befinne seg i.:)

    Likt av 1 person

    1. Jeg har mye av det samme. Og jeg skjønner ikke hvor høyt jeg snakker. Eller rettere sagt, jeg gjorde det ikke. Plutselig kan det slå meg at jeg snakker høyt og mye. Noe jeg har forstått er at for noen av oss funker snakking som stimming. Derfor kan det gå i ett i tider. Synger gjør jeg og. Vanlig prating til musikk – Rapper?. Når jeg kjenner nervene rive meg i brystet letter det å prate. Å snakke og nynne/synge mens jeg går i butikken gjør opplevelsen enklere. Men det kan jo være litt uheldig når et banneord er favorittordet som gjentas til alt.

      Når ikke det hjelper går det ut over neglebånd og håndflate. Heldigvis har jeg medisiner. Takk og lov for dem. Eller det er egentlig vanskelig å dømme for uten dem hadde jeg nok vært død og da hadde jo ikke livet vært noe problem.

      Likt av 1 person

  2. Stillheten kan også bety at jeg befinner meg i en egen tankeverden, og rett og slett ikke greier å fokusere på hva andre har å si. Men både de gangene jeg er stille, og de gangene jeg er skravlete, så tar hjernen min seg pauser, og da oppfatter jeg ikke hva som er blitt sagt av de eller den andre personen. Harddisken min er da på en måte full. Så jeg må spørre hva som ble sagt, eller si fra at nå jeg sliten i huet. Og håpe på at behovet for pause blir respektert.

    Likt av 1 person

    1. Noen ganger må jeg bare legge meg ned, lukke øynene og jobbe gjennom tankene. Helst uten så mye lys. Jeg føler meg overstimulert. Vet ikke om det bare er alderen som gjør alt mer slitsomt eller om det er kroniske smerter.
      Når jeg ikke kan legge meg ned, må jeg noen ganger reise meg og går rundt om kring alene. Men jeg klarer ikke det så veldig lenge. Da må jeg bare håpe, som Hannekari, at folk skjønner at de skal la meg få være rolig og stille.
      Alt dette må jo være vanskelig å få til på sykehuset.

      Liker

  3. Hei.
    Godt å lese slikt. Hadde et anfall I jula og er tilbake I min «dårlige» periode. Har et msk som forstår og vil hjelpe men det sliter på det msk. Vanskelig å vise meg fram for fagfolk fordi jeg er så stille og velfungerende. Er veldig greit med en blogger som din når man ikke helt hvor og hva ens eget hodet er. Hilsen det snille og søte jenta som også er et vanskelig barn.

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s