Å være Asperger

Å få en diagnose i voksen alder, er annerledes. Endelig foreligger det en forklaring på hvorfor man har hatt det så vanskelig, særlig med hensyn til å greie det sosiale samspillet. Jeg har et sosialt handicap! Det heter Asperger syndrom og er en autismespektertilstand.

Så langt, så godt. Jeg har fått den største gaven jeg kunne få; en bekreftelse. Dette er en mye større begivenhet enn at jeg faktisk gav ut bok. Det er det få mennesker uten Asperger som forstår.

Det negative med å få diagnosen er at det også kjennes ut som om den man har trodd man var, plutselig er en annen. Hvem er jeg? Hvor skal jeg? Hvor går veien videre nå?

Tenk deg at du skal reise den nye veien med bussen og den har fått en ny rutetabell du ikke skjønner. Du har lett etter forklaringer på hvorfor ingen vil være sammen med deg, men nå skjønner du hvorfor – du har ikke forstått en rekke sosiale regler og normer underveis, her illustrert som en ukjent rutetabell. Nå går det opp for deg, med tabellen mellom hendene.

Ikke evner du å kjøpe bussbilletten du trenger heller. Den er plutselig bare tilgjengelig før bussen går og bussen går på andre tider enn du er vant til. Har du ikke forhåndskjøpt må du betale ekstra på bussen. Angsten stiger fra ingenting. Straffegebyr? sier det inni deg. Du har bare kontanter til ordinær billett og får ikke kommunisert til andre passasjerer at du trenger en slant.

Du har ikke verktøyet – billetten – til å komme deg frem, bare en fortid som forteller deg: Sånn hang du sammen. Derfor likte du repetisjon og rutiner. Derfor mislykkes du i dag. Og du får på toppen av det hele vite at sånn skal du ha det livet ut. Angsten vokser fra en spire.

Det er ikke lett for deg å kjøpe billett på en annen måte enn du alltid har gjort. Du har kjøpt hos sjåføren. Nå er det en app på mobilen. Du har ikke lastet den ned. Du rekker antakelig ikke avtalen du er så avhengig av å nå.

Bussen går sjeldnere enn før så hvis du ikke når den første, må du vente på å få komme avgårde. Du er punktelig og blir stresset. Du tåler ikke forandringer i planene og du er for sent ute til livet ditt. Angsten former seg rundt kroppen som ei dunjakke på holdeplassen. 

Autismespekteret er stort og jeg er liten. Jeg kjenner at diagnosen gir meg en tilhørighet til minoriteten. Jeg vokser litt sammen med diagnosen og vi med den blir et fellesskap på internett. Vi er ikke einstøinger, men trenger litt andre sosiale rammer enn gjennomsnittet. Angsten holder meg ved Mac-en og fotoapparatet hviler godt i hendene mine. Knips. 

Å ha Asperger syndrom er for mange å kunne mye om noe og mindre om det de fleste tar som en selvfølge. Selvfølgelig liker jeg super powerene mine, men noen ganger kunne jeg ønske jeg var mindre uvanlig så jeg  kunne sitte på bussen, småsnakke og bare være til mens billettkontrolløren nikket bekreftende til den korrekte billetten min.

Status que, angsten venter med å ta bussen og de rundt meg hvisker om TT-kort så jeg kunne tatt taxi, pustet med magen og kommet fram i tide.

Reklamer

13 kommentarer om “Å være Asperger

  1. Igjen så kjenner jeg meg sånn igjen i det du skriver! Jeg kjente på en lettelse da jeg fikk diagnosen, men jeg opplevde også at det nå var en forventning om at siden jeg visste hva det var som lå bak mange av problemene mine, så var det bare til å skrive ned løsningsforlag til stressituasjoner på en lapp, følge dem, og så skulle alt bli bra. Men alt ble ikke bra. Noen velger å ikke høre, ikke ta det innover seg hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, sier: «Jammen, det der er jo bare ingenting. Det er bare sånn det er.» Så prøver jeg å si med rolig stemme at for _deg_ er det ingenting, men for _meg_ føles det som om verden raser sammen når jeg har sett for meg hvordan dagen min skal bli, og det kommer en bitteliten endring, som at musikken jeg hadde tenkt å ha på øret for å overleve angsten for offentlig transport plutselig forsvinner… Jeg trodde diagnosen skulle gi andre en forklaring, at jeg skulle bli møtt med mer aksept, -men opplever så altfor ofte at det føles som om jeg åpner meg, blottlegger meg og forteller om diagnosen, men så blir jeg ikke trodd- eller verre: blir ikke tatt på alvor. Men nå skrev jeg plutselig så langt her at jeg nesten burde starte min egen blogg istedet! 🙂 Beklager. Og takk igjen for at du skriver og deler og gir folk innsikt i livet ditt.

    Likt av 1 person

  2. Jeg gråt av lettelse da jeg fikk diagnosen, endelig noe som ga meg en slags forklaring. Og tenkte også at NÅ skulle livet bli enklere, bare jeg fikk forklart meg godt nok rundt det med diagnosen, så skulle alt bli bra. Men ble møtt av mistro og bortforklaringer, samt det som nok var tiltenkt å skulle være trøstende bemerkninger, men som bare forvirret meg. Etterhvert, nå, så tenker og føler jeg at det er ikke min feil at folk ikke skjønner, for selv så forklarer jeg det bra nok. Det er ikke min feil at andre ikke lytter.

    Likt av 1 person

  3. Jeg reagerer på begrepet «feil» i denne sammenhengen, for det brukes nesten synonymt med begrepet «skyld». Ingen har «feil» fordi de er aspergere, men ingen har heller skyld for at de ikke vet hvordan de skal møte aspergere. Det er ikke rart mange reagerer «feil», når de ikke vet bedre. Jeg er overbevist om at kunnskap er nøkkelen til forståelse og aksept. For ti år siden hadde jeg knapt nok hørt om Aspergers syndrom, men idag har jeg lært en del. Ting tar tid!

    Likt av 2 personer

  4. Nok en gang supert å lese😀
    Det jeg sliter med nå er å fungere…..å ha en diagnose som egentlig burde vert «fikset» som barn….og jeg har noen tileggsdiagnoser som bare blir glemt og man blir overlatt til selv å fikse utfordringene sine. Takker og bukker for at du blogger og er så åpen og kreativ med ord som treffer så godt.

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s