asperger syndrom · tilleggsvansker

Krigen og jødene og empati

Jeg husker vi hadde om krigen på skolen. Jeg likte best Anne Frank og selvmordet til Hitler, det var to konkrete ting: ei dagbok og et selvdrap. Mange med Asperger syndrom forholder oss til fakta.

Jeg ble forundret over det som skjedde med jødene, jeg skjønte ikke hvordan de kunne se at de var jøder. Ansiktstrekk? Jeg kunne jo ikke se forskjell på folk. Flere med Asperger syndrom ser ikke helheten i et menneske, bare detaljene og vi går glipp av mimikk. Derfor er det krevende for meg å se film. Alle ser jo helt like ut? Hvem er Anne Frank i mengden? Ei bok. Jeg kan kjøpe henne og ha henne i bokhylla mi.

Detaljene gjorde at jeg aldri lærte hvorfor krigen hadde startet eller krigens gang. Gjør det meg lat og dum? Burde jeg lest meg opp som voksen? Jeg har jo hull i kunnskapen, men jeg klarer ikke fylle dem eller lappe dem sammen. Noe inni meg stritter imot. Det er for stort og omfattende å lære det jeg burde fått med meg på skolen. Det gikk ikke inn da for:

Jeg hørte om gasskammere og konsentrasjonsleire. Gasskammere var fjernt fra hva et barnesinn med konkret tankegang kunne forestille seg. Men jeg så bilder av avmagrede kropper fra leirene og i dag minner bildene jeg har på netthinnen (ja jeg er hun som ikke kan glemme) meg om min egen kropp. Min er preget av Anoreksia Nervosa.

Jeg tror jeg likte de avmagrede kroppene. De var konkrete som Anne Franks dagbok og selvmordet til Hitler og snakket til meg gjennom læreboka. De klarte å formidle det jeg følte: Lidelse. Er det det språket jeg snakker nå? Jeg er sannelig ikke sikker. Kanskje er jeg inne på noe!?

I nyere tid kom krig kalt terror. Selvmordet til Hitler kan sammenlignes med dagens selvmordsbombere. Men de har funnet en mer effektiv måte å angripe mange uskyldige mennesker på på en gang. Det er skremmende at det kan gå så fort å drepe, rive opp familier og prege livet til de etterlatte for alltid.

Sånt skremmer også meg, spesielt ettersom jeg er redd og sårbar for forandringer. Terror med døden til følge er selvsagt ekstremtilfeller og noe alle kjenner redsel for, men jeg ville likevel skrive det inn i bloggen min for vi med Asperger syndrom har også empati, medfølelse og bryr oss om andre mennesker. Du må ikke glemme det, selv om det kan være litt gjemt inni oss. Ok?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s