Jeg orker ikke vrenge pysjen min!

Jeg har ujevn begavning, og en ujevn fordeling av min energimengde. Noe tar så mye krefter at jeg ikke orker å gjøre det selv! Når jeg er i dusjen for eksempel, er det tungt å vaske håret. Det gjør sykepleierne. Om morgen, når jeg har tatt av pysjen, klarer jeg å kle på meg nye klær men ikke å vrenge rett pysjen min. Lat?
forside
Jeg tror det handler om noe mer enn latskap, for jeg prøver noen ganger å tvinge meg til å vrenge pysjen. Får jeg det ikke til på første forsøk, blir jeg sint. Ikke litt irritert, nei ordentlig sint. Sånn vil ingen begynne dagen. Men jeg starter sånn, om jeg prøver å vrenge pysjen min. Derfor lar jeg den ligge i en ball på gulvet.

Jeg har et nedsatt funksjonsnivå. Jeg fungerer ikke, virker ikke, eksisterer knapt nok. Jeg har vanskelig for å gjøre ting andre gjør som en selvfølge, som å pusse tennene. Men jeg er ikke dum. Jeg er bare annerledes. Er det greit?

Selv, kunne jeg aldri pusset opp da jeg ikke har tatt i en malekost annet enn i formingen eller til å olje terassen. Jeg vet ikke hvordan man maler en vegg! Jeg er 32 år og vet ikke hvordan man maler en vegg.

Du må hjelpe meg, stå der og legge malingen på veggen. Så fjernt er det for meg. Jeg ville brukt all min energi på en eneste planke, så redd for å gjøre feil og jeg ville garantert sølt. Og å tørke opp? Det ville jeg ikke klart.

Jeg har blitt beskyttet mot det som er vanskelig for meg fordi jeg ville blitt overbelastet og fått meltdowns og overload om noen hadde tvunget meg. Det handler om balanse. Jeg kan heller tørke støv. Gi meg oppgaver jeg mestrer! Jeg er en hverdagshelt.

Jeg vet at flere med Asperger syndrom har boveileder. Den hjelper til med å holde orden. For selv om mange med Asperger syndrom er veldig ryddige og avhengige av orden, kan det glippe i hjemmet. Velkommen hjem! Eller?

Nei, jeg inviterer ikke ofte til besøk. Men i dag får du bli med inn. Ja, jeg var redd som student for besøk i kaos-hybelen min. Men jeg klarte ikke holde hodet over vannet. Jeg druknet nesten i egen oppvask og skitne klær. Det var blodsøl på skrivebordet og gulvet etter selvskadinger. Jeg hadde ikke klart å vaske opp.

På sykehuset, blir jeg via rennene vann minnet om å vaske hendene når jeg har vært på toalettet, siden det er en rutine det forventes at man kan. Det ligger ikke naturlig for meg, men jeg har begynt å lære meg det. Jeg husker i barnehagen, at de andre barna gikk rett bort til vasken etter dobesøk og at jeg stod og så på vannet som rant før jeg vasket meg. Hei, nå er jeg voksen og går bort til vasken, skyller hendene, trykker på såpedispenseren og vasker litt til.

Jeg lar deg sitte å se på meg gjennom skjermen. Jeg er så trøtt og sliten og legger meg snart litt nedpå. Jeg ville bare dele dette med deg. Lat OG gavmild? Gaver er et kapittel for seg. De får komme i et eget blogginnlegg. Det handler om den ujevne balansen som kan oppstå mellom oss.

Advertisements

4 thoughts on “Jeg orker ikke vrenge pysjen min!

  1. Du er tøff som blottstiller deg slik, Helene. De fleste ville ikke våge å fortelle om sine svakeste sider, men du tør det og gjør det! Slik legger du bit etter bit i det store puslespillet som etterhvert skal vise aspektene ved aspergersyndromet. Godt gjort!

    Likt av 1 person

  2. Selv om energi og begavelse er ujevnt fordelt så er jeg glad for at du bruker energien og begavelsen din til å skrive blogg. Du tar fine bilder, og du er en begavet skribent!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s