Livets lyse side – derfor liker jeg regnvær

Play forward. Jeg brukte de ordene i en artikkel i 2007. Jeg husker at det handlet om ergoterapi og anoreksi, jeg skrev det for Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser. Vi snakker nesten fotografisk hukommelse: Jeg ser ordene Play forward på siden, som et bilde. Det gjelder å spole så fremtiden kommer, med regn.

sad-597089_640Foto fra Pixabay

Om du leste rett? Jeg tror det. Jeg liker regn fremfor sol. Sola lager en trist blomst når den ikke får regn eller vannes, som ei solsikke en litt for varm sommerdag. Men du – du fungerer motsatt av en blomst som visner! Du blomstrer, BADER i sol og forvirrer meg. Jeg har oppdaget at du trenger solskinn for å være lykkelig og vitamin D fra sola for å holde deg opplagt så:

Jeg har kommet til konklusjon gjennom observasjon.

  • 1. Når det regner er folk mer gretne enn ved «godt/pent» vær. Når det regner, forstår jeg dem lettere. I dårlig vær, er folk flest ofte negative. Regner det, VET jeg derfor at de er sure(re).
  • 2. Når sola skinner, kommer det et smil i ansiktet til deg, Per, Pål og Anne.

Smilet er kanskje en maske som mitt smil er noen ganger, altså påtatt? Jeg blir en rådvill observatør. Mange med Asperger syndrom er observatører. Vi står på utsiden og titter inn.

Tvilen kommer. Skal jeg gjengjelde smilet? Jeg har en form for ansikts- og mimikk-blindhet. Jeg skjelner ikke ansikter fra hverandre. Jeg ser ikke forskjell på smilene, om de er ekte eller falske, om jeg ikke holder blikkontakt lenge nok. Blikkontakt er vanskelig for meg. Jeg vet ikke hvordan andre har det inni seg når de sitter på solsiden, livets lyse. De smiler frem til de klager over for høy varme. Da har det plutselig blitt nok. Folk er rare.

Menneskene snakker så mye om ingenting på solsiden, og det blir vanskelig for meg å henge med. Hils hit og hils dit, vær og vind og så var det sola igjen og igjen, skal den skinne her i morgen? Er det skyer i sikte? En regnskur som «ødelegger»? Menneskene er veldig opptatt av dette. VG skriver overskrifter som: «Nå kommer sommeren» når meterologene melder sol. Men sommeren kommer selv om det regner, vet de ikke det?

Jeg leker (PLAY forward) med ord og lys, men mest med skygger. Mange med Asperger syndrom er overfølsomme for lys. Vi trekker oss derfor inn i skyggen. Jeg hadde problemer som barn med å spise middag på hytteterrassen i juli med sol og surrende veps.

Jeg ble sint og forlot bordet. Sint! gjentar jeg. Det blir ikke mer reelt av gjentakelse, men kanskje forstår du det bedre om jeg skriver det to ganger. Noen ganger egner det seg med gjentakelse og repeterende adferd. Det blir som å streke under en sannhet på papiret.

Jeg spiste suppetallerkenen min inne mens de andre satt ute og slikket sol. Jeg forestiller meg ei tunge mens jeg skriver: Rosa, lang, bøyd, slurper til seg. Mange med Asperger tolker bokstavelig og er visuelle tenkere. Jeg er en av dem. Tilbake til din smalltalk:

Det er bare vær. Skjønner du? Vi trenger ikke snakke mer! Regnet snakker og synger for seg selv. Du kan sitte stille nå og lytte med meg og kanskje ta frem din fine paraply. Er ikke det fint? Jeg blir naturbarn og glad, innestengt på lukket avdeling. La det regne! It´s a rainy day! Jeg ber ikke om «pent» hver, Gud forby. MEN – du kan godt like meg for jeg er ingen einstøing, jeg trenger bare litt tid til å tenke. Og så smilte dukka mi. Knips.
rainyFoto: Dukke av NikkiBritt

Reklamer

En kommentar om “Livets lyse side – derfor liker jeg regnvær

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s