Mange med Asperger syndrom er følsomme for stress. Alle mennesker opplever stress en gang i blant. Noen på jobben, andre for å få familielivet til å gå opp. Det handler om tidsklemma og om å være tilstede i det som er viktig for en.
Jeg blir stresset av ting som ikke gjennomsnittet blir stresset av. Står det en kaffekopp på gulvet roper det «velt» inni meg og jeg sparker til den. Beklager, men den stod i veien. Read my mind.
Jeg blir stresset av mobiltelefonen du har liggende på armlenet i stolen du disponerer. Telefonen snakker ut av rommet, er din link til fritiden mens du er på jobb, og jeg blir redd. Vil du ikke være her?
Jeg blir stresset og stressfaktoren telefon gjør at det inni meg skriker «kast». Ødelegger jeg telefonen, har jeg skadet for verdi 5000 (det er en iPhone 6). Gjem den vekk! Jeg er lei for det men jeg tiltrekkes av det som kan måles i kroner og øre. Read my mind.
Jeg blir stresset av at du kommer fem over elleve i stedet for elleve. Jeg er alltid ute i god tid til avtalene våre; mentalt forberedt. Jeg får katastrofetanker når du ikke følger rutinene mine og avtalen vår. Vil du ikke snakke med meg? Har du falt på isen? Ble du gul og blå? Er du påkjørt og det renner ketchup som i en spillefilm med falskt blod? Ja, jeg stresser. Read my mind.
For å mestre stress og angst har jeg beroligende medisiner. Men det er ikke nok. Jeg trykker også på tomlene mine. De er trygge og håndfaste. Du trenger ikke å kommentere det jeg gjør med hendene mine. Jeg mestrer og håndterer det ukontrollerbare du påfører meg, enten det er en kaffekopp i rommet eller et forsøk på smalltalk som ikke fungerer. Jeg klør over hele kroppen. Nei, jeg trenger ikke krem. Read my mind and leave me alone.
Jeg blir stresset av å ikke vite hvor kroppen min slutter. En kulestol ovnfavner meg og skal hjelpe meg med det. Jeg tvinner bena rundt hverandre så mye at jeg drømmer om min sittestilling om natta. Når jeg sitter sånn, vet jeg hvor jeg og kroppen min er og sovner på formiddagen, totalt utladet mens vi sitter der i samme rom. Det betyr ikke at du er kjedelig å være sammen med. Jeg har fått en overload, helt enkelt. Read my mind.
For å mestre stress, avleder jeg meg med noe håndfast. Noen ganger, fargelegger jeg på iPaden. Da jeg var friskere, strikket jeg. Noen legger puslespill eller løser Rubiks kube. Jeg fotograferer og iscenesetter og redigerer bilder. Det gir meg følelsen av kontroll i et ukontrollerbart liv. Jeg bruker hendene! Det handler om å få noe til å gå opp, stort som smått. Read my mind and keep up the good work. Du kan berolige meg med å bekrefte fakta: «Du har Asperger syndrom, Helene.»
aspergerinformator.com 
Det er vel bare å innse at det ikke er mulig å forutse alt som kan stresse deg , Helene. Ikke mulig hele tida å forutse hvordan du kommer til å reagere, heller. Men du er veldig klar over det selv. – la meg spørre: Hvis du f.eks. ser mobilen til en ansatt og er klar over at du reagerer sterkt på den, – kan du ikke da be om at de tar den vekk? Eller er reaksjonen din så øyeblikkelig at du liksom ikke rekker det? Slikt er vanskelig å forstå, særlig fordi du kan analysere det som skjedde så presist i ettertid!
LikerLikt av 1 person
Jeg reagerer spontant. Men ja, jeg vet på forhånd at ting stresser meg, men det blir ikke tatt høyde for. Og derfor skjer det velter.
LikerLiker
Reblogged this on SteneAnker.
LikerLiker