Et rotete rede

Mange med Asperger syndrom, har orden i sysakene. Barn stiller av og til opp lekene sine i rekker til og med! Likevel kan det være rotete rundt oss. Vi er nemlig samlere, mange av oss. Samtidig har vi ujevn begavning og ujevnt fordelt energinivå. Vi går opp i det vi bryr oss om, mens resten flyter.

Slik fløt båten min, som danskebåten, vuggende til man blir kvalm. Hybelen på studentblokka var full av matrester, oppvask og skitne klær. Jeg orket ikke rydde. Hadde noen tittet inn, hadde de lurt på om jeg gikk på stoff. Det lærte nemlig politiet foreldrene våre da vi gikk i 6. klasse: Første tegn på at ungdommen drev med rus, var kaotiske reder.

Men denne fuglen har aldri vært rusmisbruker. Jeg har bare ikke hatt kreftene til å ha system når verden raser. Hold ut rotet vårt, vi kan trenge det en periode. Det er så typisk meg å strekke strikken lengre enn den tåler og det går utover mine omgivelser og meg selv. Det er noe aspergersk ved å ikke gi opp. Vi med syndromet kan gå gjennom ild og saltvann (les: tårer). Det gjør at vi får meltdowns.

Meltdowns er sammenbrudd etter å ha fått for mye inntrykk. Vi kan kaste ting rundt oss, kaste på våre egne kropper, slå hodet i bordet. Kroppen snakker for oss mens vi kanskje gråter eller kjefter på noen.

Det tok mange år før jeg begynte å utagere. Dette har ført til at jeg har vært et lukket skall i mange, mange år – med smilemaske på. Klovnen, det er meg. Men rommet mitt klarte jeg ikke holde i sjakk. Redet fløt. Jeg er matt og avslutter innlegget (med en papirfugl. Jeg kan ikke fly.)

origami-938537_640

Bildekilde: Pixabay.

Reklamer

5 kommentarer om “Et rotete rede

  1. Hei igjen. Jeg har vært en elendig leser, men gjør så godt jeg kan om dagen. Den siste tiden – 8 månedene har vært en periode med meltdown etter meltdown og det har påvirket evnen til å lese. Men jeg så ordet meltdown på denne og tenkte jeg bare MÅTTE lese og dele noe med deg.
    Helene. Takk for at du er deg. Takk for at du gjør ditt aller aller beste, selv om de rundt deg ikke skjønner det. Å være Asperger er å være redd. Jeg skulle ønske folk skjønte akkurat hvor redde vi egentlig kan være. Hele tiden.
    En liten gave har jeg til deg. En liten gave som ikke koster noen penger og som er laget av noen helt andre. Derfor er det absolutt ikke noe behov for gjenytelse eller takknemlighet. Dette er en gave om Aspergers av Aspergere: http://www.aspergerexperts.com/

    Likt av 1 person

  2. Når jeg leser kommentaren over, blir det enda tydeligere for meg at bloggen din er viktig, Helene. Så var jeg inne og tittet på gaven du fikk ( linken er jo åpen!!), og jeg ble imponert over det jeg så .. Jeg tenker på at for 10 år siden hadde jeg aldri hørt om Aspergers, og det hadde ikke så mange andre, heller. og nå finnes det nettsider, forbund, bloggere, you name it….

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s