Konsekvenser

Noen ganger, løper ordene ut av tastaturet for meg. Noen ganger er det bra fordi jeg viser omsorg for mennesker og de jeg er glad i. Andre ganger er det negativt fordi jeg sier ting som kan tolkes som kritikk eller personangrep. Gå i forsvar! Eller les videre.

Jeg forstår ikke alltid de fulle konsekvenser av egne handlinger og uttalelser. Jeg kan såre andre mennesker i større grad enn jeg planla. Det som var ment som konstruktiv kritikk, ble kanskje ikke så konstruktiv likevel. Jeg har ordene i min makt, men misbruker dem når jeg brenner for noe.

Det er ingen unnskyldning at jeg har Asperger syndrom, men flere med syndromet kjenner igjen at det er vanskelig å legge bånd på seg og å vite når det er på tide å lukke munnen eller komme med en hvit løgn. Løgner sitter langt inne. Skal jeg virkelig lyve?

Jeg brenner og er i fyr og flamme og raseri når jeg opplever at noen får skryt for noe som faktisk ikke har høy kvalitet, som å få antatt en tekst jeg leste i et blad jeg trodde hadde høyere standard og krav til skribentene sine.

Jeg hang ut personen, fordi det var min «skyld» at hun visste om tidsskriftet. Ergo, jeg var medskyldig i at en annen fikk noe på trykk og jeg trakk meg fra bladet jeg har skrevet for i åtte år. Jeg kunne ikke stå inne for den dårlige kvaliteten. At det sårer, blir underordnet og jeg ender med å ødelegge for meg selv.

Jeg «selvskader» gjennom å såre andre mennesker og å sette meg selv i et dårlig lys som en som ikke unner andre suksess. Da får jeg en skyllebøtte tilbake, kan bli hengt ut i sosiale medier og oppleve å bli blokkert og fjernet som venn og medmenneske. Jeg mistet også en arena for det jeg kan: Å skrive.

Andre ganger, er min visuelle tankegang slik at jeg kan forutse langt større konsekvenser enn det som er sannsynlig at vil skje, som at jeg havner i fengsel. Dette plaget meg mye som barn da jeg trodde jeg skulle bli tyv som voksen. Jeg fikk ikke sove om natta.

self-portrait-1265148_640

Foto: Pixabay

Advertisements

4 thoughts on “Konsekvenser

  1. Ord og språk er viktige verktøy, de kan såre, de kan opplyse, og de kan glede og gi. Jeg kjenner meg igjen i det at ordene kan løpe litt løpsk, at ordene og sammensetningen(e) også kan misforståes, også, sånn at en setning som man selv trodde var harmløs og ihvertfall ikke ment til å såre noen, kanskje blir tolket annerledes enn hensikten var bak ordene. Hvis man river setningen(e) ut av kontekst, blant annet.

    Jeg har begynt å tenke, og prøver hardt på å etterleve, å få fram budskapene mine uten å såre noen i prosessen, selv om jeg er rivende uenig med en person eller flere som jeg diskuterer med. Så jeg bruker hodet hardt på å tenke ut hvordan jeg kan formulere ting på best mulig måte. Allikevel kan man bli misforstått, samme hvor god hensikten var. Å gi en anmeldelse av noen annen, det syns jeg vel må høre innunder kategorier som folk kanskje må kunne tåle, litt avhengig av hvordan du brukte språket. Uansett, hva som er gjort, det er gjort, det kan du ikke få gjort om igjen. Jeg tror du har et godt stykke arbeide foran deg for å tilgi deg selv for en god del? Livet er ikke for amatører, sies det, det kan være beinhardt å leve, men alternativet til å leve er langt dårligere, syns jeg også. ❤

    Likt av 2 personer

  2. Vedkommende det gjelder er ikke noe prakteksemplar av menneskeheten selv så jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for h*n i allefall.
    Du vet hva jeg mener om den saken 😉

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s