Egoisten

Som i barneboka Linda og Lukas, får man se at barn med Asperger syndrom ofte får viljen sin fordi det blir så vanskelig om de ikke får det. Barna trenger ting på sin måte. Vi kan trenge ro, stillhet og hvile når vi har autisme, noen av oss vil av og til (eller bestandig) vil være den som bestemmer alt! Absolutt alt. Det sjeler venner fra oss, men familien må ofte holde ut. Jeg kan ha vanskelig med å ta andres perspektiv, og tar valg ut ifra hvordan jeg opplever noe, som om opplevelsen er universal.

Boka får frem hvor urettferdig det kan kjennes for lillebror Tommy at storesøster velger og bestemmer, Tommy som ikke har Aspergers syndrom eller annen autisme. Han er bare en lillebror med behov han også. Han vil også velge hvor de skal ut å spise! Men mange med Asperger syndrom, har et stort behov for kontroll og forutsigbarhet, og vil bare spise på bestemte steder. Noen spiser på Mc Donalds samme hvilket land de oppsøker.

Med Asperger, opplever jeg ofte at veldig mye handler om meg. Jeg blir egoistisk fordi mine behov er altoppslukende. Jeg henger meg opp i detaljer og lager min egen logikk. Får jeg ikke det jeg ønsker meg til jul men noe annet, kan jeg ende med å ikke bruke det.

Jeg har en jakke, en skikkelig dyr en, jeg fikk til bursdagen min i januar som er kjempefin, men den ble feil da jeg ønsket en bukse. Genseren kan jeg ikke ha på bena (enda den er lang og dekker lårene). Kanskje har jeg den på en dag, men den har bodd tre måneder i skapet med merkelappen på. Å ikke bli glad, var egoistisk av meg (skulle ha akkurat det jeg ville) og viser manglende forståelse for min pårørendes ønske om å varme. Men det var jo ikke bukse som jeg hadde pekt ut!

i-67355_640Bilde: Pixabay

Advertisements

2 thoughts on “Egoisten

  1. Slik vil det nok også føles for søsken av barn med andre typer funksjonssvikt, også, at søsknene kommer litt i baklefsa, antar jeg. Selv føler jeg også litt på det med egoisme, er det noe jeg ikke kan fordra ved meg selv, så er det den egosentrisiteten jeg har ved meg. Men så fikk jeg lyst til å fortelle litt om min bror og meg, og kontrakter vi laget oss i mellom som barn. De, syns jeg å huske, var det en god del av.

    En av de var i forhold til hvor mye penger vi kom hjem med. Hver gang vi var ute på et eller annet, sånn som leikarring-treff, korpsseminar eller andre sosiale begivenheter, så fikk vi alltid med oss mer enn nok penger, men far sa at vi alltid skulle ha med noe av det hjem.

    Jeg kunne da komme hjem igjen med 50 kr. eller en 100-lapp, min bror med et kronestykke eller 50-øring han hadde fått låne av meg……sånn at ved en anledning skrev vi kontrakt på det kronestykket han da fikk låne, jeg hadde da begynt å bli rimelig lei av å låne ham penger, uten å få pengene tilbake igjen noen gang. Så ihht den kontrakten vi da skrev, skulle broren min betale meg ytterligere et kronestykke pr dag, frem til jeg altså fikk igjen det kronestykket. Altså dag 1, 1 kronestykke, dag 2 2 kronestykker osv i det uendelige.

    Kunne blitt endel penger, det, etterhvert…..<3

    Jeg hadde det også med å skulle forsvare broren min i ett og alt, så jeg fikk, av foreldrene, mine etterhvert tilnavn/kjælenavn henholdsvis Kapitalisten og Forsvarsadvokaten. ❤

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s