asperger syndrom · sosialt · spesialinteresser

I mine sko

Dette er et innlegg om sko. Høye sko, over en lav sko, knytte lisser og lakrissnører med salmikksmak. Dette er en blogg om å leve med forskjellige begrensninger og begavelser. Dette er et innlegg om å se detaljene og å miste skogen for bare trær. Dette er et innlegg om å klikke for ting andre ikke bryr seg om.

La meg begynne forfra. Jeg husker farmor var med i skobutikken og jeg fikk sko med bårreelås. Da jeg var seks, kunne jeg knyte sko selv. Jeg var nesten voksen! Jeg kunne snakke med de voksne.

Jeg MÅTTE bare leke med jevnaldrende først. Det var jeg ikke så god til og fant ikke egenverdi i. Men jeg ville gjerne ha en bestevenn, jeg også. Det rare var at jeg stadig vekk hadde en, men at det ikke var gjensidig.

Det var å sitte i en ring på førskolen, eller nærmere en krok som lignet en hestesko, og synge om at utenpå var vi i ulik farge, mens inne var vi like. Det var vi ikke! Og jeg visste det. Vet du hvordan det er, å ikke passe inn i det andre tar som en selvfølge eller en talemåte og gå helt opp i det?

La meg fortsette. Dette er et innlegg om å være annerledes, og å tilpasse seg kladdeboka i A4. Det handler om å skrive 9-tallet så mange ganger at det dekket et helt ark enda jeg kunne skrive det med det samme. Det handler om å lære det alle barn skal lære, uten å være på deres nivå. Det handler om å være et hode høyere og å bli mobbet for det.

Jeg var både under og over normalen. Jeg hadde ikke den korrekte medfølelsen. Jeg lo da en medelev gråt. Jeg syntes det var veldig morsomt at en stor gutt ramlet av stolen! Men jeg skrev bedre historier enn de fleste andre. Jeg ble lest opp i klasserommet til min store forbauselse. Jeg hadde jo bare gjort oppgaven: Skriv en tekst.

Jeg mistet grepet og fotfestet. Jeg datt av utviklingskarusellen. Jeg kunne ikke være sammen med de på min alder og fant yngre venner å leke med. De ertet meg de også, sa jeg hadde like sko som bestefaren deres. Da sluttet jeg å bruke Ecco. Da jeg var 14 var der ART-sko på ungdomsskolen. Det nest kuleste merket etter Buffalo som jeg ikke fikk eie fordi det ikke var ergonomisk bra for knær og rygg.

I ryggsekken har jeg mange minner. Jeg minner meg selv om at jeg i alle fall er preget og ikke bare en naiv kopi av et menneske. Jeg er annerledes, kanskje ikke alltid empatisk eller lett å hanskes med, ikke som hånd i hanske eller fot i hose, men jeg kan alltid trappe opp på døra di og si: Vil du leke? For jeg er voksen nå og har lært meg kunsten å leke med dukker. Knips, leken er dokumentert. footsteps.jpg

Illustrasjon: Fotspor (reflekterer seg). Dukke av Nefer Kane. 

Reklamer

2 kommentarer om “I mine sko

  1. Sjøl er jeg helt uinteressant og dessuten helt uinteressert når det gjelder sko. Går i Ecco eller Clark eller whatever som kjennes OK for føttene. Men selvfølgelig ser jeg ditt poeng!

    Dessuten vil jeg gjerne skryte litt av Hanne-K, synes hun har så mange flotte kommentarer! Det er det forresten flere andre som har også, – det beviser jo at bloggene dine treffer, Helene!

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s