Støttekontakt

Noen voksne med Asperger syndrom, har få venner da de kanskje ikke naturlig fant seg venner da de var for eksempel student. Jeg hadde mange tilleggsvansker som sendte meg inn i psykiatrien og bort fra fellesskapet som var bygget opp under studiene. Jeg datt ut av vennegjengen etter endt studietid.

Før jeg ble innlagt på sykehus, fikk jeg innvilget støttekontakt. Det kjentes lettere for meg å være sammen med noen som fikk en godtgjørelse for å være sammen med meg. Det er vondt å skrive det, men det var sånn det kjentes for meg. Før vi kom så langt at jeg fikk tildelt en kontakt, var jeg tvangsinnlagt.

Jeg har sett en svensk dolumentar-serie, Den som får finnãs, der en av personene med Asperger hadde støttekontakt. De gikk på museum sammen og begge to hadde det kjekt. Personen med Asperger fikk lært bort en del av spesialinteressen sin, Karl den tolvte, og støttekontakten fikk et nytt perspektiv på historien.

For selv om mange med Asperger sitter mye med dataen sin for seg selv, betyr ikke det at man alltid vil det. Vi kan også ønske å gå på kino eller rusle en tur i byen. Der kan vi riktignok møte på stimuli som sliter oss ut og vi må lade batteriene etterpå, men noen ganger er det verdt det.

Støttekontakt er et forsøk verdig. Støttekontakt er en trygg måte å være sosial på og kan gjøre oss kjent med egne og andres intimsoner. Jeg vil gi et medmenneske en sjanse til å bli kjent med meg om jeg engang er utenfor sykehuset. Betyr det noe? Hvis du tenker ja, har Asperger eller andre sosiale vansker selv, våg. Vi er verdt det. (Eller?)

play-1014051_640Foto: Venner med ulike ferdigheter «leker» sammen. Pixabay. 

Reklamer

2 kommentarer om “Støttekontakt

  1. Nok et klokt innlegg! Det er klart man kan være sosial på forskjellige måter, derfor er det fryktelig synd at det bare er de store sammensveisa vennegjengene som har status. Det er jo ikke slik at det passer for alle! Mange trives nok best i mindre «selskaper», men mange føler nok likevel et visst press for å tilpasse seg idealet…
    Jeg driver å kvinner meg opp til en konfiramsjon senere i mai, jeg vet det ikke blir noen fornøyelse, men jeg vet også at det blir en nedtur hvis jeg skulle finne på en unnskyldning for å droppe det. Vi får se når det nærmer seg, hvilket av to onder som blir valgt…

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s