Noen Aspergere, henger ikke med kroppen sin. De er ikke like gamle som den. Da jeg fikk mensturasjon, var jeg overhode ikke klar for det. Jeg gjemte bindene i leirskolebagen, Libresse med vinger, og håpet at jeg aldri fikk bruk for dem. Men jeg skulle visst bli voksen, snart. Ikke på leirskolen, men ikke så lenge etterpå.
Før jeg ble voksen skulle jeg være ungdom. Jeg satte meg av og til ned med små klynger av mennesker, men hørte aldri til noen av gjengene. Jeg husker ikke om de snakket til meg. Jeg tror de snakket med hverandre, mens jeg observerte at jeg ikke hørte til i noen av dem.
Den ene var for barnslig. Den andre for høylytt og brautende. Den kule våget jeg meg ikke bort til. De var mest på røykehjørnet. Følelseslivet mit hang litt bak. Sjenert bøyde jeg ryggen for å være litt lavere. Kroppen var i rytme, det intellektuelle langt foran. Jeg kunne lære meg pensum lett som bare det.
Jeg glemte det riktignok etterpå, for jeg hadde ikke interessen av å bære kunnskapen på ryggen. Ingen andre brydde seg jo om hva jeg kunne, ei heller jeg. Jeg kunne skrive fantastisk, men nøyde meg med å skrive pålagt stil. Jeg drev ikke med dikt eller prosatekster som jeg hadde anlegg for.
Mens andre ungdommer snakket om helgas fest, satt jeg helt stille. Jeg var ikke invitert, og kom ikke til å bli det. Jeg ønsket meg til en annen plass, en ny skole, en ny nåtid der jeg var den populære nye jenta i klassen. DET skjedde aldri.
Jeg snakket gjerne med hyttenaboene på 80 år. Jeg var som et ekstra barnebarn for dem, eller datter. Jeg var jenta de holdt av. Jeg fikk en t-skjorte fra Lanzarote. Den passer enda, men jeg har ikke brukt den. Jeg er ikke så verdensvant at jeg vil skryte på meg et feriested. Men jeg var altså mer på talefot med noen på 80 enn 15. Og i dag, som 32 åring, er jeg en liten, trassig, usikker tenåring i opprør, inni meg. Vent på meg, jeg kommer, bare litt etterpå.
Dukke: Lillycat Cerisedoll Lonette
aspergerinformator.com 
Interessant at du føler at du » henger etter» på noen områder, for når det gjelder selvinnsikt, tror jeg nok du ligger foran de fleste. Og etterhvert forstår jeg det sånn at de fleste Asperger- relaterte problemene dine har med menneskelig samspill å gjøre. Reaksjoner som du ikke makter å korrigere, selv om du kan beskrive dem rasjonelt i ettertid. Du er en mangfoldig personlighet, Helene.
LikerLikt av 1 person
Helt riktig, menneskelig samspill! Jeg har ikke tonene på skalaen. Bare topp- og bunn-punktene. Jeg ekskalerer!
LikerLikt av 1 person
Du vet, alt skal gå så fort. Man får så liten tid til å reagere, og det finnes så utrolig mange muligheter å velge mellom, i hvordan man skal skjønne den andre personen. Dermed blir det sånn, at da henger man etter, på den ene og den andre måten. Og så å få gjøre seg ferdig, kan også være et problem. Folk som avslutter setningene for en, selv om de ikke vet hvordan jeg har tenkt å gjøre det. Eller avbryter før man er ferdigsnakket om et tema (omstendeligheten min kan være nokså irriterende, antakeligvis?). ❤
LikerLikt av 1 person
Jeg har også en tendens til å være den som avslutter setninger for andre, for jeg vil ha kontroll på situasjonen.
LikerLikt av 1 person
Jeg tror kanskje jeg også kan finne på sånt noe, da, sånn sett. Vel, vel…..nå har jeg inntatt en iskrem, for våren skal jo nytes. ❤
LikerLiker