Når det gjør vondt å leve

Noen ganger, gjør det vondt å leve. Alle har kjent på det. Kanskje har de mistet noen de er glad i. Jeg har mistet meg selv. Jeg har gått søkende som etter et kompass og jeg har løpt etter meg. Jeg har ropt og jeg har skreket: Hvor er jeg? Det jeg har funnet igjen på veien, i skogen, nederst ved fjellfoten og i korridorene, er et anorektisk forvirret vrak (og i smerte over vektoppgang) av en asperger. En asperger som har forsøkt å mestre livet som alle andre. Jeg har feilet og havnet i psykisk uføre over veldig lang tid. Vi kaller det mange diagnoser, men innerst inne er jeg bare meg og det er for mye.

De gangene det gjør så vondt å leve, ønsker jeg at jeg har vinger og noen å fly sammen med. Det er bare i fantasien jeg kan få vinger og fly, men det finnes engler på jorden i virkeligheten som jeg kan sveve eller surre sammen med. Det er snille mennesker som stopper opp, plukker meg opp, sier at dette skal løse seg og slår en vingearm om meg. Kanskje løser det seg ikke, men de finnes og gjør en forskjell. Her kommer de arme små.

Som andre mennesker, er noen med asperger religiøse og andre ikke. Jeg har ikke en religion å lene meg mot. Noen ganger kunne jeg ønske jeg hadde det. En tro som holdt meg gående. I stedet får jeg gjøre som farmor sa jeg kunne gjøre om jeg ikke trodde; tro på det gode i menneskene. Så når jeg er nede, tenker jeg på de vakre sjelene og personlighetene jeg vil være sammen med. Menneskene med ulike livserfaringer, styrker og svakheter. De jeg har vært så heldig å møte på livets landevei mens jeg har lengtet etter å fly (på veggen).

Når det gjør vondt å leve, trenger jeg deg. Hipp hurra for 17. mai! Det er hele landets dag, samme hvilken religion vi tilhører eller har lukket igjen kirkeporten for. Det er en dag vi er åpne og inkluderende. Til og med jeg ble spurt om jeg skulle spise is. Jeg svarte skrekkslagen at jeg har anoreksi. Synes ikke det? Når det gjør vondt å leve, må du skjønne smerten min selv om du ikke kan ta smerten fra meg. Jeg trenger deg.

flywithmeIllustrasjonsfoto med dukke av CC creatures, ei lita alv. Hun heter Luna som månen.

Advertisements

4 thoughts on “Når det gjør vondt å leve

  1. Jeg er her fiineste Prinsesse Helene 🙂 I gode og mindre gode dager…Stolt av deg fordi du du er du..med alle dine sider. Vi forstår hverandre du og jeg, akkurat slik det skal være. Takk for at du er der ❤

    Likt av 2 personer

  2. Skulle ønske at du kunne «legge fra deg» alle diagnosene dine, Helene. Men slik er det ikke, og jeg vet at du må streve med livet ditt. Det er så lett å si at du må «gjøre det beste ut av det du har», – eller å tenke at «det kanskje går over». Dager som idag er kanskje enda vanskeligere å takle, så jeg kan ikke annet enn å håpe at du har det så bra som du kan. Skulle gjerne gitt deg en klem, forresten…

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s