Et selvstendig dyr

Mennesker er som katten: Et dyr. Mennesker liker å kalle seg flokkdyr, samle seg rundt Sant Hans-bålet og skåle med glassene. Men mange med Asperger syndrom, synes at det kan bli litt mye å være sammen med mange mennesker. Det betyr ikke at vi er sympatiløse, empatiløse eller venneløse. Tenk på oss som en katt som trives i eget selskap men av og til vil sitte på fanget som en hund etter fellesskap. Slikk.

Nabokatten har mange venner, både to-bente og firbente, men sitter ofte alene for seg selv. Hunden min sitter på fanget mitt. Også har vi meg da, som liker å ha henne på fanget men ikke orker de lengste samtalene med de jeg sitter sammen med, i samme stue, rundt samme bord. Jeg nøyer meg med spørsmål jeg kan stille oppfølgingsspørsmål på før du rekker å svare om jeg skjønner at spørsmålet var malplassert. I motsetning til hunden, har jeg en stemme du forventer at jeg bruker.

Når jeg ikke bruker stemmen min sosialt, synes du at jeg er vanskelig. Men du syns ikke nabokatten er vanskelig, bare litt annerledes enn hunden din. Den krummer ryggen og vil vise at den tar avstand. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si det på en annen måte enn voff, mjau, og dette innlegget er en sann historie. Jeg vet ikke hvem jeg er. Jeg og flere andre med Asperger syndrom har en vag opplevelse av vår egen identitet. Vi er selvstendige, men kan trenge å bli holdt i bånd (som hunden, går ikke like lett fritt som katten). Ofte speiler vi oss i andre for å finne oss selv, vite plassen vår rundt dette altfor store spisebordet av et liv. Fire måltider om dagen. Der finner du meg.

mirrorcat9Modell: Nympheas doll.

Reklamer

5 kommentarer om “Et selvstendig dyr

  1. Som katten, er jeg sta….visstnok kan det finnes andre sammenlikninger, også, min bror kom med en sådan en da han sa i bryllupstalen til meg og min daværende ektemann (jeg er skilt), at: «nærsem katten’ (kattene) heme på garden, er det bære a Hanne-Kari som kvæser (hveser).»

    Det kunne hende jeg ble ubehjelpelig sint, før, og fremdeles er det nok litt sånn, at jeg kan hvese litt fra tid til annen….men det går som regel fort over, det sinnet eller den irritasjonen.

    Det går ikke an å trene en helt vanlig huskatt, vanligvis, den gjør som den vil, den, man kan, visstnok, ha langt mer lykke med å trene en tiger eller en løve……!…….Men en gang, på tv’en, så jeg faktisk noen som hadde greid kunststykket, da, for den katten spiste altså med gaffel, fra tallerken. 🙂 Så jeg fant den videosnutten på youtube: https://www.youtube.com/watch?v=ypMl2RFTC9Y

    Liker

  2. Datteren min rir en hest som speiler humøret rytteren er i. Det har vi snakket mye om, og vi passer på at vi ikke krangler eller har en dårlig dag når vi skal dit. Til nå har det gått fint. Hesten er veldig glad i kos og stell, og får alltid godbiter. Så vi har noen fine » terapi» timer sammen. Og jeg blir sprek da jeg går turer sammen med dem. Og hesten venter på meg hvis jeg blir hengende etter i oppoverbakkene. Rart hvor kloke dyr er, og jeg tror jeg er med i hennes flokk, alle for en og en for alle. En god følelse.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s