Jeg vil at andre skal tenke minst mulig om meg. Som om jeg bare var en myk sau de kunne sovne til mens de telte meg, og drømme videre om et liv jeg ikke kan ha.
Men folk flest tenker noe om menneskene de møter. Og på sykehuset møter mange meg. De kan tenke jeg er syk, underernært, utagerende, uhøflig. Jeg vil de skal tenke at jeg er sterk og svak. Jeg er sterk som holder ut og svak og sårbar som er syk.
Jeg vil at andre skal tenke at jeg ikke valgte å bli annerledes og syk. At det aldri var meningen min å havne på sykehus. At jeg ikke gjør dette av vond vilje. At jeg er god, på bunn. Ikke alle med Asperger syndorm havner i psykisk uføre. Jeg gjør.
Jeg vil at andre skal se at jeg er snill, bak de slemme ordene jeg sier. Men når jeg lirer de av meg, vil jeg bli tatt på alvor Halvor. Jeg liker å leke med ord, og jeg vil at folk skal tenke at de har møtt en ekte skribent når de har vært sammen med meg en stund.
Jeg vil at andre skal få noe ut av å være venner med meg. Jeg vil være annerledes enn gjennomsnittsmennesket. Jeg vil utgjøre en forskjell. Den trenger ikke være stor, men den må hjelpe en eller annen sjel et eller annet sted i verden. I hjørnet sitter du. Påvirker jeg deg? Jeg fikk denne tøffe mannen til å holde ei dukke:
aspergerinformator.com 
Dette var et interessant innlegg, Helene! Det er rart med det, man vil på en måte at folk skal tenke at man både er sterk og svak – og i mange tilfeller helst ikke tenke noe som helst.
Før var jeg veldig opptatt av hva andre tenkte om meg. Ikke bare det de sa eller ga uttrykk for. Men hva de innerst inne tenke. Og noen ganger tenkte jeg de kanskje løy for seg selv (les: oppfattet meg galt).
Du ER annerledes enn gjennomsnittsmenneske, og du utgjør en forskjell. Jeg er glad for at du er min venn! Jeg føler jeg ser den Helene bak ordene, både de snille og de slemme. Du er som regel snill, men jeg synes det er viktig at man må få lov til å være litt slem i blant også. Eller, med andre ord si det man mener. Virkelig mener! Det er jo egentlig ikke slemt eller stygt, bare ærlig. Det er bare samfunnet og folk flest som ikke alltid takler det. Det er DERES svakhet. Du er sterk.
Det er viktig å se menneskene bak ordene, setningene og meningene deres. For noen er ordknappe, noen har et rikt språk. Og ofte er ikke alt like lett å si med riktige ord. Både du og jeg er flink med ord synes jeg, men det betyr likevel ikke at alt er lett å si. Jeg kan fort bli for mye, si for mye – samtidig som jeg egentlig er ordknapp på enkelte områder. Det er ikke noe folk ser, men noe jeg føler på ovenfor meg selv – i indre monologer og når jeg skriver det som ingen ser. Jeg kan skrive mye, detaljert og i dybden. Likevel kommer jeg til kort ovenfor min egen hjerne noen ganger. Ordene strekker ikke alltid til for å beskrive det jeg føler og opplever.
Jeg tenker absolutt på deg som en ekte skribent! Ikke minst er du et ekte MENNESKE. Du legger ikke lokk på den du er, men er deg selv – fullt ut. Det er beundringsverdig. Takk for at jeg får lese bloggen din, lese deg – litt mer for hver dag.
Klem ❤
LikerLikt av 1 person
It can be very difficult to show people how you feel inside and that you wish to be kind and make a difference in their lives. I often feel this too. I can get quite angry or sulky if people misunderstand my actions, or see me in a different way to how I feel I am.
I think, although I cannot see you in person, I can feel your strong emotions through your very honest blogging. I hope others see that too.
Thank you again, Helene, for your very clear descriptions of feelings. These are shown by you every day and shine a light into the unknown xxxx
LikerLikt av 1 person