Mobbeofre kan av og til sitte igjen med senskader. Min senskade er at jeg tar igjen, kall det kanskje til og med personangrep. Jeg bruker samme metoder som de mer sosialt fungerende medelevene mine, i en alder på 14 år, brukte på meg:
Mobbing, uthenging, utestengelse.
Hva har dette med Asperger å gjøre? Jo, vi blir ofte ikke inkludert. Vi blir ofte mobbet for å være annerledes. Vi vet selv ikke hva som gjør oss annerledes om vi ikke har diagnose. Derfor strevde jeg etter noen annen, de andre. Være dem. Jeg drømte alltid om å være en litt annen på et litt annet sted. Som populære, tilflyttede Siv. Da ville det være bra.
Jeg byttet faktisk skole i 2002, siste året på videregående. Det gikk. Men det var jeg som var problemet mitt. Da jeg fant det ut, begynte jeg å skade meg selv. Jeg var over 18 år og klar for voksenlivet, og var det ikke. Man skulle, som voksen, være snill mot hverandre nå og ha vokst fra puberteten, jentesladring og utestengelse. Det var tid for å være høflig, tilbakeholden, balansere i relasjoner og å ikke sette seg selv først.
Som voksen, holdt det ikke lenger for meg å skade egen kropp da jeg ikke oppfylte voksenkravene. Jeg begynte etterhvert å såre mennesker slik mennesker hadde såret meg – FØR. Jeg er en sånn voksen på alder 32.
Jeg er ikke stolt av det. Jeg kommenterer på vekt og andre følsomme temaer som sårer noen. Jeg kan plage de som ikke har gjort meg noe annet enn å fungere bedre enn meg. Jeg blokkerer på Facebook og styrer på.
Men inni meg, er jeg den lille, snille jenta. Jeg ble bare for stor til å være henne i virkeligheten. Til ettertanke: Noen ba meg om å vokse opp! Her har dere meg: Voksen.
En engel inni blant oss. Dukke av CC Cabinette.
aspergerinformator.com 
Dette gjør vondt å lese! For jeg forstår det så alt for godt selv. Behovet for å ta igjen, kanskje ødelegge. Kanskje er det fordi jeg også var et mobbeoffer i barndommen, og fordi jeg aldri passet inn. Nå gjør det ikke noe om jeg ikke passer inn. Kanskje er det helt andre grunner også. Personlighetene våre er så komplekse, det kan like mye bak handlinger tror jeg.
Jeg mobber ikke, men jeg kan lett ødelegge relasjoner. Få de til å gå i tusen knas, bare fordi det er lettere. Noen ganger ønsker jeg det også. Og noen ganger kan jeg gjøre det for å ødelegge for meg selv.
Å være den som avviser, i stede for den som blir avvist. Jeg tror det er noe med det. Jeg har lett for å være «føre var» på en måte jeg ikke burde. I frykt for å bli såret, kan jeg såre.
LikerLikt av 2 personer
Jeg også gjør det for å ødelegge for meg selv noen ganger. Det gjør vondt, men er godt fordi jeg har klart å ødelegge en bit av meg. Som i puslespillet som aldri går opp. Det er ikke logikk i andres ører det her, og legen skjønner ikke. Jeg skjønner godt!
LikerLikt av 1 person
Jeg tror jeg kan skjønne trangen til det, ihvertfall, for det gjør vondt å bli avvist, og det er menneskelig å ville ta igjen, også, og det er til og med menneskelig å ville ødelegge for seg selv. Tror altså jeg. For min egen del så har jeg syntes veldig lenge at jeg liksom balanserer mellom det å ville få til bedre å være medmenneske og menneske, og det å ville det stikk motsatte, så jeg tror jeg nokså godt skjønner deg, jeg også. ❤ På en måte så syns jeg det er som å prøve å balansere på strak linje, og ikke vite helt om jeg ønsker å falle, eller om jeg ønsker å holde meg på den linjen. ❤
LikerLikt av 1 person
Det er godt å bli forstått. Forstå det den som kan. 🙂
LikerLikt av 1 person
Jeg føler ikke trang, egentlig, da, til å plage noen, sånn sett, men det hender jeg ikke greier å la være å bjeffe litt hvis jeg blir forstyrret når jeg er sliten i huet mitt, eller hvis jeg holder på med noe som krever litt konsentrasjon og fokus. Men jeg tror allikevel jeg skjønner DIN trang til det. ❤
LikerLikt av 1 person
Veldig trist at du MÅ såre andre av og til. Jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det, dersom du gikk løs på meg. – Men du er du, – du opplever verden på din måte, – du må reagere slik du må. Og jeg tror deg når du forklarer hvorfor det blir som det blir. Ikke lett å være deg!
LikerLikt av 1 person
Ikke alltid man gjoer det med vilje, heller.
Tror det er viktig å ha det bra selv, for da er det lettere å vaere grei mot andre, også.
LikerLikt av 1 person
Der har du et godt poeng, Mari. Det er ikke så lett når man har det vondt.
LikerLiker
Jeg leste denne igår og fikk tankene i sving, tenkte en del på dette i dag morges også.
Sjølv om jeg forstår dette er mest rettet på hvordan en med asperger kan tenke, så er det også veldig vanlig tankegang for flest mennesker som har blitt såret mye eller også opplevd misbruk å reagere på samme måte mot andre på samme måte som de som oppførte seg dårlig mot deg igjen. Som for eksempel hvis foreldre slår barna sine så er det stor sannsynlighet for at barna vil slå sine barn igjen. Jeg hadde ei venninne som ble mye slått av foreldrene sine som barn og ho mente ho ikke ville gjøre det samme om ho fikk egne barn, men endte opp med å gjøre samme feil mot sitt første barn. Dette skadet mye for barnet sitt, og sjølv om venninna mi klarte å få hjelp til å bli helbredet og med å slutte med dette, så var det mye som måtte arbeides gjennom alt det vonde datteren hennes hadde gått igjennom. Ho måtte også bo på fosterhjem en del år, og så måtte forholdet bli bygd opp igjen etterhvert.
En annen tanke jeg fikk etter at jeg leste dette:
«Man skulle, som voksen, være snill mot hverandre nå og ha vokst fra puberteten, jentesladring og utestengelse. Det var tid for å være høflig, tilbakeholden, balansere i relasjoner og å ikke sette seg selv først.»
Jeg kan vel reagere litt på dette, jeg blir naturligvis ikke sint eller noe sånt, men sjølv om jeg er klar over at mange sikkert tenker at det er dette som vil skje for de fleste, så har jeg møtt på mange mennesker som visstnok er eldre i alder men alikevel fortsatt oppfører seg som frekke og barnslige. Har også hatt tidligere venninner som var rundt din alder og oppførte seg som to tenårings jenter. De klarte fint å skjule dette når de var ute blant andre folk, da kunne de lett virke som snille og forståelsesfulle personer. Men når de var i sammen med meg alene så kunne de gå innpå «mobbe mentalitet», da ble det en del utestengelse, gjeng gruppering som ble to mot en mentalitet, baksladring, utfrysning, gjøre narr av deg og le av deg når den andre reagerte på en grusom måte, o.s.v… Mobbing er noe jeg ikke tror slutter kun etter skoletiden, men det vil fortsette på andre vis.
Noen kan nok vokse i fra mobbe-perioden sin, de som innser at det var galt vil komme seg ut i fra den mobbe mentaliteten. Men det vil også være de som ikke angrer noe på det og de kan jo greit fortsette med mobbingen. Så fort de finner seg ett nytt bytte, noen de mener vil være lett å manipulere og å utnytte.
Det er da også en prosess å gå igjennom, det å lære i fra seg med å ikke lenger reagere på en vond måte mot andre. Og å bli mer helbredet fra egne vonde sår. Sjølv om det er også forståelsesfull at en vil gå igjennom mye sinne, og at det kan fortsatt gjøre vondt innvendig måten en ble behandlet på i fortiden. Disse usynlige arrene helbredes ofte seinere enn de fysiske arrene som andre kan se på deg. Jeg kan fortsatt slite en del med hvordan jeg ble behandlet tidligere, noen ganger kan jeg føle meg skikkelig sinna, mens andre ganger føler jeg meg mest trist. Det er ikke alltid lett å bare komme seg videre om en gang, men det er heller ingen skam i å la det hele ta sin tid med å bli helbredet. Siden det er en prosess å komme seg igjennom alt det vonde, og det er viktig å la det ta sin egen tid.
LikerLikt av 1 person
Takk for grundig kommentar. Du har nok rett i at det man har blitt utsatt for, er «lett» å gjøre mot andre. Etterpå, fordi man har det så under huden. Snart kommer innlegget mitt om glede. Håper du kan smile litt i dag. God lørdag.
LikerLiker
Takk. Jeg føler meg da ikke trist sjølv om jeg kommenterte det jeg sa tidligere over der. Jeg liker da å dele tanker om jeg får en del gjennom å lese blogg, eller om det inspirerer noen tanker eller meninger i meg. 🙂 Eller om jeg også lurer på noe så vil jeg da spørre spørsmål, o.s.v…
Jeg skal se på det nye blogg innlegget ditt litt seinere i dag. Merker at jeg begynner å bli sulten så da blir det nok middag for oss snart om ikke lenge nå.
Ha en fin kveld!
LikerLikt av 1 person
Litt sent innlegg, men selv dersom man har plaget andre er det ikke for sent å snu. Du er sikkert ikke et ondt menneske, men er, som du sier sårbar innvendig. Fordi du har blitt såret selv.
LikerLikt av 1 person
Jeg prøver å ta veldig godt vare på menneskene rundt meg. Takk for kommentar. Ta vare på deg. Du også
LikerLiker