Jeg har lest om orale stimuli. Noen med autisme eller asperger trenger å tygge på ting! Det gikk opp et lys for meg da jeg leste om det. Altså var jeg ikke bare et umulig barn. Jeg tygde som barn på håret mitt og halsringen på t-skjortekanten. Jeg har tidligere blogget om flekken på t-skjortekanten på første-klasse-bildet mitt.
Jeg var nesten som de andre barna i klassen, men på meg var det en mørk (spyttvåt) flekk på den ellers helt rene, rosa minnie-mus-t-skjorten. Jeg tror den var fra Hennes & Mauritz eller en annen kleskjede.
Jeg kunne ønske jeg ble sett der jeg stod og smilte over den våte kanten. Sett, ivaretatt og fått beskjed om at det ikke var noe galt jeg hadde gjort. Men jeg hadde skyldfølelse for å ha ødelagt de rene klærne på bildet der jeg skulle se pen, veloppdragen og fungerende ut da de fremkalte bildene ankom postkassen. Jeg virket ikke.
Jeg klarte å begynne å virke, les slutte med å spise opp håret mitt, ermene på genserne og halsringen. Men for noen er det så vanskelig å slutte, at man kan vurdere å skaffe mer aksepterte ting å tygge på som erstatning. Det kan være så enkelt som tyggegummi eller litt mer komplisert som tyggesmykker.
Foto: Hva kom først, flekken eller egget? Kilde Pixabay.
aspergerinformator.com 
Jeg har det med å tygge på eller rive av fliker av munnleppa, det har jeg gjort så lenge jeg kan huske, og gjør det fremdeles. Jeg har også hatt andre uvaner som er, på en måte, litt uvanlige. Har trodd at alt dette hører innunder stimming, jeg, jeg har det også med å tvinne fingrene mine, tvinne håret mitt og bevege bena, noe jeg stadig vekk har fått bemerkninger for, ikke så mye det med fingrene, og det med bena er det få som har lagt merke til, men har fått tilslengt en god del ganger at jeg burde la være å tvinne håret mitt, ei jeg er venninne med, hun har påpekt flere ganger at det der burde jeg slutte med, for det gjør at håret blir slitt. Men alle disse tingene gjør at jeg slapper av. ❤
LikerLikt av 1 person
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker