I am just a little unwell

Husker du Matchbox twenty og hiten Unwell? Jeg hører på den i dag. Jeg er ikke gal, bare litt uvel. Eller ukomfortabel. Mange med Asperger syndrom sliter med å passe inn i mengden, og noen har det også vanskelig alene – fordi det er vondt å være alene når angsten klemmer rundt hjertet og tankene bombarderer deg.

Jeg har noe som kalles tankekjør. Jeg får aldri hvile, fra tanker og påfølgende angst. Hva kom først, høna eller egget? Men jeg er ikke gal! Jeg er annerledes enn deg. Hvis jeg sluttet å være det, ville jeg slutte å være meg og kanskje ville du savne mine assosiasjoner, mine bilder, mitt perspektiv og min annerledes måte å oppfatte verden på.

ukomerfertabel.jpg

Vi har ingen garantier for hvordan det skal gå med meg og vi vet ikke hvordan vi skal behandle tilfellet og det avgjøres kanskje i dette øyeblikk. Knips. Jeg vet jeg har en tilstand som ligner stillstand. Det gir deg status que! Jeg blir bitteliten i en stor verden av uforklarlige vesener (som bestemmer over meg). Egentlig mennesker, men jeg har brukt en eventyr-figur av Irinaminiatures fra Etsy sammen med dukke av Nefer Kane for å illustrere; kaos og størrelsesforvirring. Jeg har kalt bildet: Ukomfortabel. 

P.S. I am not crazy. Synger videre. Just a little unwell…

Advertisements

9 thoughts on “I am just a little unwell

  1. Takk for at du minnet meg på denne fine sangen. Hadde helt glemt den! Og det er sant som du sier, du er ikke gal. Men jeg forstår at du er ukomfortabel. Jeg synes din måte å oppfatte verden på er vakker 🙂 Vakker og annerledes. Jeg liker det som er annerledes. Liker deg.

    Bilde er spennende og bloggen din gjorde meg glad i dag. Det fikk meg til å tenke på hvilke måter jeg er annerledes på, på en god måte. At det vonde også kan være vakkert. Noen ganger gjør det veldig vondt, men det er visst en del av livet har jeg hørt. Selv om jeg noen ganger tenker på at andre slipper «billig unna». Har det så mye lettere. Fordi de ikke opplever slike svigninger og bølgedaler som vi gjør. De forstår kanskje ikke alltid hva annerledeshet kan bety.

    Likt av 1 person

    • Jeg har tatt bilder i kveld, i en sølepytt. Jeg tenkte på blogginnlegget mitt, på kommentaren din som jeg leste før jeg gikk ut og på veien med kameraet i hånda. Den veien jeg ikke kan gå. Nå sitter jeg med et bilde av den siste blomsten, den som ikke er ekte, bare en dukke. Og kanskje er jeg ikke vanlig menneske akkurat nå. Fordi jeg har fått en overload. Kanskje er jeg dukke. Kanskje er du blomst; livets rose. Tilbake er detaljene, de små strukturene i vannoverflaten, resultater av noe jeg har skapt. Med min annerledeshet. Det gjør vondt men godt.

      Likt av 2 personer

  2. Jeg kjenner meg så veldig igjen i denne sangen. Den har vært borte for meg i mange år. Jeg setter pris på at du dro den frem fra glemselen min. Selv om det er både godt ig vondt ❤

    Likt av 1 person

  3. Du har endel tilleggsvansker, du, til asperger, som virkelig krøller til livet ditt for deg. Jeg tenker endel på deg, jeg, og ønsker og håper at du får tll et bedre liv som du så indelig fortjener. Og ingenting er i stillstand her i iivet, sånn at jeg tror ikke jeg er helt enig i den beskrivelsen din, selv om det kanskje kan føles slik for deg i øyeblikket, og at det har føltes slik for deg veldig lenge. Jeg vet det fra mitt eget liv, ihvertfall, at ting beveger seg, om enn i sneglefart. Og da kom assosiasjonene mine også strømmende, her, til det med snegler, så jeg husker en liten barnesang. :

    I den stille hvite sand sitter vesle Hansemann.
    Han har ingen bukser på, men er bar fra topp til tå.

    På hans lille fingernegl sitter det en liten snegl.
    På hans hårlokk som er gul sitter det en sommerfugl

    Hvis han hoster eller ler sitter de der ikke mer
    derfor sitter Hansemann stille i den hvite sand.

    Den finnes også på den platen her, den sangen, du må bare spole litt for å komme fram til den. 🙂 ❤

    Likt av 1 person

    • Tusen takk for at du finnes, minner meg om at det er noen inni skallet mitt og at jeg skriver til noen. Noen som faktisk leser. Det beveger seg i alle fall. I dag føler jeg meg skyldt ned av en bølge og havner i en dal, langt fra den virkelige sjøen. Jeg blir i en farvannet litt mens jeg redigerer bilder. De beveger seg også.

      Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s