Vi ser så snille ut, der vi sitter og smiler. Derfor overrasker det deg når vi roper drittsekk og hore, kaster møblene veggemellom eller knuser en iPad. Men noen med Asperger syndrom har slike utbrudd.
Noen ganger kaller man det meltdowns, kommet av for mange sanseinntrykk. Men utageringene kan komme oftere enn de gangene alt raser i et sammenbrudd. Utageringene kan være en måte å hente seg inn igjen på. Høres det rart ut?
Jeg har ødelagt for tusenvis av kroner. Det beste du kan gjøre, er å beskytte meg mot meg selv. Du kan si at jeg fortjener tingene mine selv om jeg er uregjerlig og urimelig i nuet og ta over kontrollen i situasjonen. Ta kontrollen fra meg, for jeg har ikke kontroll uansett! Den er tapt, så da er det best den er i dine nøytrale eller harmoniske hender.
Jeg må også få rom. Ikke kjeft eller ansvarliggjør meg. Jeg vet at jeg gjør galt. Før jeg blir rolig igjen, må noe ha fått seg en smell. Enten hodet mitt eller en gjenstand. Når jeg har fått utløp eller situasjonen er landet, kan vi begynne å snakke.
Men jeg har ikke alltid ord. Jeg har ikke alltid ord som du begriper. «Hva er galt?» spør du. «Alt,» svarer jeg. Det kan du ikke forholde deg til eller gripe an. Og så sier jeg «drittsekk» og dialogen er brutt.
Du bør heller bruke ord som: Er det for vanskelig å holde ut nå? Deretter kjører du skuta videre på rett kjøl og vi kan seile trygt i havn – sammen med noen setninger fra meg om bølgeskummet (det som skummet over). Jeg kan nå kanskje si noe om hva som ble vanskelig, som en dialog der jeg ikke følte meg forstått. Det opplever ofte vi med Asperger syndrom; misforståelser og å komme til kort.
Foto: Pixabay
aspergerinformator.com 
Tusen takk, Helene, for at du skriver om dette. Utageringer er så ulogiske sett utenfra, og så uunngåelige for den som utagerer, og din beskrivelse er forhåpentligvis til hjelp for å skape forståelse. Behovet for å ødelegge kjenner jeg selv. Jeg vet også godt at jeg gjør galt. Men det hjelper ikke å fortelle meg at jeg burde vite bedre, når jeg allerede vet bedre. Får også ofte høre at det skjer fordi jeg ikke «vet om andre måter å takle det på». Det er jo for så vidt riktig. Men der andre kan ta på seg joggeskoene og ta en løpetur medfører en overload gjerne en manglende evne – ikke vilje – til å være såkalt konstruktiv og fornuftig. For meg er det der forskjellen ligger. Ja, jeg vet godt at jeg er en normalt intelligent 24-åring, men utageringene er ikke noe jeg overveier og satser på som den beste av flere muligheter. Det er rett og slett den eneste, selv om du så meg oppføre meg som en gjennomsnittlig voksen i går, i forrige uke eller for et kvarter siden.
Takk igjen for at du skriver, du gjør en viktig jobb!
Kaja
LikerLikt av 2 personer
Du utfyller meg så fint. Det med joggeskoene var et godt eksempel. Og ja, for et kvarter siden var jeg kanskje helt normal. Og om ti minutter igjen. Takk for at du leser og forteller at du kjenner seg igjen. Jeg er ikke alene. Du finnes for meg. Jeg finnes for seg og fortsetter å skrive.
LikerLiker
❤
LikerLikt av 1 person