Dette innlegget ble jeg inspirert til å skrive etter å ha hørt Dancing In the Dark av Bruce Springsteen, the Boss, som ble hedret av Obama. Kanskje er vi alle hverdagshelter, selv om vi er langt inni skyggen av sangeren selv. Jeg siterer inspirasjonskilden:
I get up in the evening, and I ain’t got nothing to say
I come home in the morning, I go to bed feeling the same way
I ain’t nothing but tired, man I’m just tired and bored with myself
Hey there baby, I could use just a little help
Det er akkurat sånn det er. Jeg står opp etter å ha hvilt hvis hodet har lyttet til kroppen, noe det stort sett ikke har. Jeg er overbelastet, og må leve med det. Deretter følger jeg opp med stillhet. Jeg har ikke noe å si! Ikke noe jeg kan formidle med ord. Autismetilastanden slår ut. Derfor velter jeg en relasjon eller en kaffekopp. Det gjør så vondt å leve.
Jeg kommer ikke hjem om morgenen, for jeg ER på samme sted hele tiden. Ikke hjemme, men på sykehuset. Men jeg kjenner igjen at når jeg legger meg, føler jeg fortsatt at jeg ikke har noe å si, med unntak av å spørre nattevakta hva han eller henne har spist til middag. Det er forresten mest «han». Det er flere menn som våker over oss om natten enn kvinner.
Jeg er sliten, av å være meg selv. Det skulle ikke være sånn. Men mange med Asperger syndrom har lavt selvbilde, ofte forårsaket av mobbing, og da er det vanskelig å ta kontakt med andre. Det kan være vanskelig å gi noe av seg selv og å si noe. Jeg sitter stille og velter en kommode.
Jeg har ingenting å si (men kan skrive en hel bok). Jeg blir som en autist uten språk. Jeg velter tingene rundt omkring meg. Det er ganske uforståelig for deg når jeg knuser noe. For meg er det akkurat som å danse i mørket: Jeg ser ikke, på grunn av mørket, hva jeg ødelegger (før det er for sent) eller hva jeg går glipp av. Vil du føre meg? Livet har bydd opp til dans, men døden likeså. Sånn kan det gler å ha Asperger syndrom; svart eller hvitt. Jeg danser, knuser og skriker med kroppen min.
Dukke: Maritme Sue
aspergerinformator.com 
Du skriver veldig godt! Virkelig godt. Jeg kjenner følelsen av å ikke ha noe å si, for jeg vet ikke alltid hva jeg mener eller tror. Da blri det vanskelig å formidle noe – når man ikke vet hva man egentlig vil formidle. (Merker jeg sliter litt med å formidle dette her også, haha… Ironic.) Vel. Anyways. Klem fra meg!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du la igjen noen ord! Jeg ønsker deg en kveld med ord;)
LikerLiker
Very well expressed but painful and honest words too.
Do remember this is a low time if year for those of us in the Northern Hemisphere. Less hours of sunlight and less warmth, combined make difficult situations even more painful to cope with.
I think you are great to write this blog daily, Helene. I have made several starts at blogging but cannot express myself as you do xx
LikerLikt av 1 person