Hvis en Asperger avviser deg

Jeg kan ikke skrive for alle, men når det kommer til meg kommer jeg ikke så altfor kort; jeg kjenner meg selv og vet at jeg avviser mennesker når jeg har det vanskelig. Jeg får behov for å bygge opp en mur rundt meg og gjemme meg langt inni fortet.

Vær tålmodig med meg, og for all del ikke ta det som kritikk av deg. Jeg er bare ikke helt med og må lukke samfunnet ute litt, trekker meg inn i fortet eller skallet jeg kaller masken. Samfunnet og livet er for stort for lille meg. Lille jeg er i en menneskekropp. Jeg skulle vært skilpadde. Så treg til å takle forandringer.

Jeg skulle fungert i samspill, med normal utvikling, men jeg er litt annerledes. Jeg føler alt jeg føler så sterkt, så når du presser deg på meg, blir jeg invadert. Du mener det ikke, men JEG må trekke meg bort. Beklager at jeg har dette behovet for forsvarsmekanisme. Det er ikke noe feil på deg og jeg tror deg når du sier du ikke mener noe vondt eller i det hele tatt å invadere, tråkke over grenser eller trampe på tær.

Dette høres nesten ut som et kjærlighetsbrudd med; «det er ikke deg, det er meg». Men kanskje er det nettopp et kjærlighetsbrudd. Jeg bryter kontakten med de som holder av meg og liker meg.

dolly11.jpgDukke inni (hode)skallet sitt. Modell av Nefer Kane.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s