Rapunzel og lørdagsgodt

Jeg lar sykepleieren flette håret mitt, onsdag kveld. De sitter rett i fletta på lørdag, ja i dag, også. Jeg lar deg med Asperger, klamre deg til hårstråene mine, de mange tusen, som om de var halmstrå. Jeg lar deg klatre opp flettene mine på erfaringene jeg har gjort meg. Jeg lar deg slippe å gjøre mine feil. Det kommer mange innlegg til deg siden.

I dag skriver jeg til de som er sammen med oss. De mange som kanskje ikke aner engang konturene av vanskelighetene våre, eller som møter de som store, uhåndterlige bomber av meltdowns.

Er du pårørende, lar jeg deg nå smake på håret mitt, de lange flettene, halmstråene mine som blir dine. Jeg lar deg kamme fritt igjennom håret mitt og du får oppdage floker. Jeg er ikke perfekt og har knuter på tråden andre steder enn deg.

Det flokete håret mitt flagrer uhåndterlig når du tar det ut av flettene sine og det er ikke lenger like oversiktlig å klatre i, som når du skal opp i slottet til Rapunzel. Opp, opp, opp faller ned over skuldrene, ryggraden og hoftebeina mine. Hva gjør du da? Det nytter ikke å straffe det uregjerlige. Da kjenner jeg meg feil og problematisk.

Jeg lar deg kjenne på følelsene mine og lukte på humøret mitt. Jeg lar deg bruke alle sansene dine; slik at du merker akkurat hvordan det er å være et menneske som trenger forutsigbarhet og tilrettelegging av omgivelsene sine fordi man uten sånne hensyn blir overbelastet. Det er «føre var»-prinsippet.

Det går fint for et menneske å være overbelastet en stund, men ikke gjennom et helt liv. Det kan bli så mye normalitet, at man blir syk av det. Det er unormalt, men for oss med Asperger er det ganske vanlig for:

Vi med Asperger bruker alle sansene som om de stod åpne på vidt gap. Vi anstrenger oss ikke for å få med oss det som skjer omkring oss. Vi blir overlesset av det! Hør: Lyden fra bilene på parkeringsplassen. Larmen av stemmer i korridoren. Kjenn: Skrapingen av pleddet mot huden. Varmen fra en elektrisk tråd i pleddet. Lukt: Det er taco på menyen, lukter det lang, lang vei. Og parfymedunsten? Den skulle jeg gitt for å bli kvitt. (Jeg knuste en gang en manns parfyme.)

Vi med Asperger, er kanskje sensitive, vare (rare?) og følsomme. Derfor er det så viktig for meg å skrive disse ordene og gjerne si dem høyt. Ordene mine kan gjøre at du forstår FØR jeg kaller deg drittsekk fordi du har overbelastet meg eller tråkket over grensene mine.

Jeg opplever livet som å stå på en scene ufrivillig, smile og snakke på kommando, være skuespiller i egen hverdag. Jeg trekker meg tilbake og har eventyr i hodet og husker mammas stemme lese dem mens jeg lengter til morsdag i morgen. Jeg husker slike gode dager fra barndommen. Til eventyrene, har jeg en bok med bilder i.

Jeg bruker øynene. Du ser ikke det samme som meg. Du ser helheten, jeg detaljene. Men nå er det Rapunzel med flettene og Rødhette og Ulven med bestemor i magen på leppene mine, de uten restyline. Jeg leser, tenker og reflekterer på autopilot.

Hodet får aldri hvile. Følelsene er i helspenn. Det er egentlig makabert det vi serverer barna våre. Jeg serverer meg Pepsi Max og det får være mitt lørdagsgodt (nok). Smaken av kullsyre og (jubel)brus er mine halmstrå til et vanlig liv, et sånt som du kanskje har en lørdag ettermiddag.

fairytale-1735367_640Bilde: Pixabay

Advertisements

One thought on “Rapunzel og lørdagsgodt

  1. I think NT people learn to cut off some sounds and other stimuli, while.they concern themselves with whatever they’re doing: conversation, reading, watching videos, or anything else. So it would only be something unexpected that would prevent the NT person from focusing on his/her chosen activity. A very loud noise, voices being raised in anger, screaming, or maybe the cold or heat, but as you state, Helene, more ordinary, or mundane stimuli, such as itchy scratchy clothing, noises in the distance, food cooking: these everyday, low grade stimuli are impossible to put to one side while the person with asperger continues the task in hand. I think that children with adhd also have this constant awareness in all their senses.
    As for fairy tales, they do have a place in teaching children about the world but this does need careful handling. I should cover this in my own blog when I begin because I studied storytelling. It’s a very in depth topic but often not handled with due care.

    Helene, thank you for making me think again! I haven’t been online so frequently, as I have been a little unwell. Following my jaw surgery before Christmas, (I’m still wearing the brace from this,) I had influenza, which made me feel very unwell and then I had shingles at the back of my head, behind my ear. Not the most serious illnesses in the world but I haven’t been quite so lively. It is good to return and find you still writing beautifully and making us think.
    Good day to you, Helene 🙂

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s