Sitatet oppsummerer hvordan det er å ha Asperger. Jeg leser en roman (Nysgjerrigper av Belinda Bauer) med en karakter som heter Patrick. Han blir spurt om hvordan det er å være han. Han har ikke blitt spurt om det før.
Han vet at han er annerledes, og at han ikke forskjellig fra seg selv. Jeg synes det er godt sagt. Men når han skal svare på hvordan det er, å være forskjellig fra deg, har han ikke noe ord, annet enn «veldig.» Det er veldig veldig. Veldig. Det tror studievenninnen på.
Jeg kjente en glede da jeg leste disse ordene. «Veldig veldig.» Da er det ikke bare jeg som ikke vet hvordan jeg har det. Da er det Patrick også, en fiktiv mann med Asperger syndrom. Han finnes mellom to permer på nesten tre hundre sider mens han demonterer en menneskekropp for å finne dødsårsaken mens han studerer autonomi.
Han plages av at døden ikke sier noe om livet. Og at en død kropp bare er en død kropp. Det kunne jo vært faren hans. Det er ikke faren min. Heldigvis, for han er jeg veldig veldig glad i. Men når jeg føler alt så intenst, kan jeg få frem et hat overfor de jeg er glad i. Det er veldig veldig overveldende, forvirrende og kaotisk. Yes, jeg fant 3 ord! Fordi jeg opplever forvirring, tar jeg antipsykotisk medisin i lav dose.
Hva dette «veldig» fører til? At jeg murer meg selv inne med bok, mac og serie på dvd og forsøker å finne ut hvem jeg ikke er, som Carrie i Sex og singelliv. For den jeg er, kan jeg ikke få fatt i samme hvor hardt jeg prøver. Jeg er en diffus skikkelse med veldig veldig aktivt følelsesliv, uttrykker meg i rykk og napp gjennom utagering (med unntak av identitet, en stemme, i det jeg skriver).
Jeg eier ikke alltid mine egne armer og ben. Nesten som å være en marionett-dukke der noen trekker i trådene og får meg til å sparke. Flere med Asperger syndrom beskriver slike meltdowns, sammenbrudd, sinneanfall og utageringer. I sånne øyeblikk, kunne jeg ønske jeg bare var en død kropp på et obduksjonsbord. Veldig veldig.
Dukke: Nefer Kane
aspergerinformator.com 
Jeg har vært i det jeg tror har vært en lang, lang nedsmelting. Og der har jeg holdt meg. I mitt tilfelle har det gått utover ordene. De er vanskeligere å finne og forstå og dele. Det er akkurat som om jeg har blitt dummere. Desverre er det som utløste det fullstendig utenfor min kontroll og det kommer til å fortsette så lenge det gjør. Maktesløshet er et utrolig godt ord for mangelen på forutsigbarhet.
LikerLikt av 1 person
Takk for at du deler din erfaring. It make sense. Og maktesløshet er ordet.
LikerLiker