Å danse med Asperger syndrom

Livet er ingen dans på roser, verken for mennesker med eller uten Asperger syndrom. Noen med Asperger, er også klossete til å danse om vi plukker uttrykket fra hverandre og tolker det bokstavelig som vi har tendens til å gjøre. En tendens som gjør kommunikasjonen vår vanskelig og deg irritert på meg.

Det å koordinere armer og bein til musikk kan vi slite med, derfor er det så vanskelig for meg å danse. Jeg var mer enn klumsete i swing da vi øvde til Russeballet (som jeg ikke gikk i). Russepresidenten prøvde å føre meg, men bena mine hang ikke med og jeg var stiv som en stokk (stokker er vel stive?)

Det kan være vanskelig å ha oss som dansepartnere. Vi vil kanskje ikke holde deg i hendene. Vi kan dytte deg vekk om du kommer for nær. Vi kan mene du lukter tyggegummi, har kaffeånde, eller verre; lukter hvitløk, som du kanskje skjemmes over og håper ingen enser.

Vi påpeker våre observasjoner. De er virkeligheten for oss og ikke noe vi holder tilbake. Noen som jobber her, lyver til meg (omgår sannheten) og sier de ikke har på seg parfyme når jeg sier de har på seg for mye. På dans, kunne det vært deg. Tåler du en sånn dansepartner?

Skal vi se litt videre på uttrykket «ingen dans på roser,» betyr uttrykket at livet ikke er eller skal være enkelt og lett. Det er ikke lett å leve med Asperger syndrom i sosialt samspill. Vi snubler, faller og slår oss. Vi mistolker andre og kan for noen oppleves empatiløse mens vi føler en hel masse inni oss som bare kommer ut i voldsomme meltdowns. Da tolkes vi som egoistiske og farlige.

Vi er egentlig sensitive og sårbare hele tiden. Du tråkker oss derfor på tærne når du omgås oss. Pass på hvor du tråkker, for at vi selv er mer brutale mot dere enn dere er mot oss, forstår vi ikke. Det kan være fryktelig vanskelig å dekode frasene du bruker og fange opp de egentlige følelsene som ligger bak. Det kan være frykteig vanskelig å bevege seg på samme gulv som deg når jeg føler meg på en fremmed planet.

Men noen ganger er livet med Asperger syndrom faktisk en dans på roser. Det er lett å være oss da. Det er når vi mestrer og får til noe, for eksempel tar et knallgodt fotografi, løser en Rubiks kube eller opptrer som skuespillere på en scene. Mange med Asperger syndrom har talenter for sånne ting. Noen har til og med fotografisk hukommelse og noen har absolutt gehør og spiller på mange instrumenter.

Kanskje kan du få lære meg et dansetrinn, selv om jeg er redd for nye ting. Jeg prøver meg gjerne på bare tær i ei blomstereng når sommer kommer. Livet er så vakkert nå, når jeg tenker på deg og føttene våre, rosene og de bedre stundeneens året går rundt og rundt og rundt. Så svimmel av glede. Skal vi danse (leve) nå?

dansparoserModell: Nefer Kane.

Advertisements

11 thoughts on “Å danse med Asperger syndrom

  1. Hei. Dette innlegget er veldig interessant. Jeg fikk asperger diagnosen som 13 åring og har vært gjennom mange dype avgrunner (meltdowns) og harde sosiale utfordringer. Men dans for meg er en del av mitt interessefelt (historie) så dette innlegget gir meg en åpen forklaring at autismespektret og i dette tilfellet asperger syndrom, har stor variasjon fra individ til individ. Tusen takk for et god innlegg og håper det kommer mange gode innlegg fremover. 😉

    Likt av 1 person

    • Tusen takk for tilbakemelding. Jeg håper du finner flere innlegg som er gode for deg. Jeg lover å fortsette å skrive, men kan jo ikke vite om jeg treffer blink hver gang. Vi er jo så forskjellige, selv om vi har noen grunnleggende fellestrekk.

      Lik

  2. Så godt å lese at du opplever «å danse på roser» en gang i blant, du også! Ellers assosierte jeg med filmtittelen «Danser med ulver», – når jeg tenkte på din beskrivelse av deg sjøl som dansepartner. ( Ler…!)

    Likt av 1 person

  3. Honestly Helene, this made me smile ☺ Taking this blog very literally, I spent years attempting to dance, different types of dance and my parents paid for lessons. I could certainly learn the steps and routines but I never got the rhythm, same with other types of music, I frustrate the teacher by getting it right but never making music! I thought maybe other people with aspergers might be better at finding the beat! I now see this struggling with rhythm could be typical of people with aspergers but of course not everyone is the same.
    Thank you Helene.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s