Jeg er godt oppdratt. Jeg vet at på langfredag holder man som tradisjon tro fred og ro. Det har jeg tenkt til å gjøre i bloggen min i dag. Sitte helt i ro og holde fred og kanskje til å med sørge over noe jeg ikke vet om jeg tror på, fordi det er høflig å vise empati. Noen tror at vi med Asperger ikke kan ta sånne hensyn, vi som «mangler empati.»
Noen ganger i året møtes man til familieselskap eller andre sosiale samlinger med andre mennesker, kanskje på andre juledag eller påskeaften. Det kan være med besteforeldre, tanter, onkler, fettere, venner, kollegaer og foreldre. Man sitter ved bordet til alle gjestene er ferdig med å spise.
Jeg vet at man ikke sier «liker ikke» om den maten andre har stått og laget til deg. Jeg vet at man sier takk for maten, takk for seg etter et selskap og takk for gavene om det har vært jul eller bursdag eller en annen anledning som har ført gaver med seg.
Også var det blomstene. Når folk er syke eller har bursdag, kan det være hyggelig å komme med en bukett. Det kan være kjøpte blomster eller en liten bit av markblomstene der ute i det fri, tatt inn i varmen. Vi gir også blomster til de som har mistet noen og til begravelser. Det er høflighet og å vise respekt å gi en blomsterkrans.
Jeg vet også at man ikke sier at folk er rare på håret, er tynne, tykke, stygge eller dumme. Men jeg kan av og til skvette over et nytt utseende! Og da kommer ærligheten min frem. Når jeg er redd og utrygg kan jeg si ting som ikke er høflig. De er likevel sanne. Og hvis ærlighet varer lengst, er jeg ikke helt på jordet.
Men likevel er jeg helt på jordet når jeg har brent en relasjon fordi jeg har sagt at noen ser ut som en sprekkeferdig pølse når de har på seg one piece. Sånn sier man bare ikke, hvis man er høflig. Men jeg klarer ikke alltid å være høflig. Jeg vet jeg burde, og jeg vet at det forventes av en oppegående dame. Men det er ikke alltid så lett for en som plages med et sterkt behov for å si ting som de er.
Jeg kan altså også si stygge ting når jeg er sint, såret eller redd. Det går stort sett utover de jeg er glad i, fordi de har en verdi for meg. Jeg sier ikke så mye til mennesker som ikke betyr noe for meg. Så kanskje kan du ta sprekkeferdig pølse som et kompliment. Jeg bare leker med maten, nei jeg mener tanken, denne lange dagen.
Asperger handler ikke om mangelfull oppdragelse. Det handler om en annen måte å se og respondere på verden på.
aspergerinformator.com 
Dette var et fint innlegg, Helene! Og jeg tenker at det egentlig er veldig fint at du alltid er så ærlig. Selv om det noen ganger kan føre til at du oppfattes som uhøflig, som du sier – er det jo alt i alt veldig fint. Verdenen og samfunnet vi lever i er såpass falskt til tider, tilgjort, pyntet på, forfinet. Da er det fint med deg som er deg selv, og ingen andre. Jeg liker mennesker som er ekte. Og jeg synes det er bedre å si noe som kanskje kan såre litt, enn å ikke være ærlig. For sannheten kan gjøre vondt noen ganger, både for den som har noe å si, og for den som får høre det.
Jeg er glad du er akkurat slik du er! Og at du er min venn 🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Jeg er ekte og ærlig, defekt og full av utfordringer. Men jeg er alt dette som gjør meg til en man kan skrive med, flere ganger om dagen. Jeg er kanskje isolert og forknytt i stolen min, men noen mennesker stoler jeg på og skriver til. Og jeg fortsetter å opplyse så godt jeg kan, fra mitt perspektiv, om Asperger syndrom og tilleggsvansker. Kanskje går noen lei av meg, men noen ting er viktige å få fram fra skyggen og inn i lyset. Vi er mennesker med følelser vi også, også når vi avviser eller sier stygge ting.
LikerLikt av 1 person
Dette var et veldig fint innlegg, Helene. Ærlighet varer lengst, selv om det også gjør mest vondt. Jeg synes det er så fint at du deler hvordan du tenker, handler, snakker og slikt, med verden. Jeg liker ærlighet veldig godt, løgn er vondt og vanskelig. Det sies at løgn er nødvendig til tider, men det vet jeg ikke helt hva jeg synes om.
LikerLikt av 1 person
Ærlighet, – ja, flott! Men å si sårende ting, – NEI. Det er unødvendig, skaper tap-tap-situasjoner og kan sette dype og vonde sår. Men jeg forstår hvorfor og hvordan du noen ganger «ikke kan holde deg». Da går det jo an i ettertid å si «Unnskyld, jeg mente ikke å gjøre deg vondt»………
LikerLikt av 1 person