Vi snakker ofte om at noe skjærer seg når ting ikke går etter planen. For noen Aspergere skjærer det seg ofte veldig drastisk og galt, det som for andre bare var et lite feilskjær. Jeg tenkte det passet å skrive litt om det på skjærtorsdag.
Utdanningen skar seg fordi jeg hadde angst for å gå på skolen. Familielivet jeg kunne startet, ble aldri påbegynt for jeg visste ikke hvordan man fikk seg kjæreste, les sosialt handicap. Jeg fikk ikke hverdagen til å gå opp når jeg levde på egenhånd, med kjøkken, mat, utdanning og i alle fall ikke jobb, og oppvask. Jeg skadet meg, skar meg opp, og ble suicidal.
Kronisk sådan, og bare en liten endring i planene mine gjorde at jeg ble vippet av pinnen. En kommune satte kjepper i hjulene for at jeg skulle få bo i min egne leilighet med hunden min. Uten det holdepunktet, raknet alt. Livet skar seg i hendene på meg og jeg fortsetter å:
Tenke på døden og Jesus på korset, som ofret seg for menneskene. Jeg ofrer meg i dag. For leserne, ikke for synderne slik kanskje Jesus gjorde. Jeg åpner meg, lar dere fine medmenneskene se meg på mitt svakeste når jeg skriver:
«Jeg kunne ønske jeg var død.» Ikke fordi livet ikke er vakkert, livet har nydelige øyeblikk. Men det er nettopp det livet mitt er; øyeblikk. Øyeblikk jeg fanger med lukkertid på fotoapparatet mitt.
Fremtid derimot er fremmed (fugl?) for meg, og altfor overveldende. Jeg kan ikke velge livet. Derfor velger jeg døden. Men sykepleieren og leger holder meg i livet gjennom denne påska også, i gode og mindre gode øyeblikk, dager og uken: – Døden skar seg, oppsummerer jeg.
aspergerinformator.com 
Sårbart og godt skrevet. Jeg er glad du finnes på denne skjærtorsdagen også, selv med skjær i sjøen. Glad i deg ❤
LikerLikt av 1 person
Takk. Jeg prøver så godt jeg kan, det å være til. Noen ganger fikser jeg det, andre ganger er det andre som må fikse det for meg. Og de må alltid danne grunnmuren. Over den, kan jeg sprudle, fotografere, skrive og le(ve).
LikerLiker