Da jeg var liten, syntes jeg det var så rart med hvitevarer og brunevarer. Hvitevarer var kjøleskap, frysere og vaskemaskiner. Men vårt kjøleskap var rødt fra Gram og fryseren var i fargen mørk brun. Brunevarerer var for eksempel TV og stereo. TV-en var svart, ikke brun. Fargebegrepene hang ikke på greip med virkeligheten.
Det er denne helt bokstavelige tolkningen et Aspergerbarn (jeg vet ikke hvordan det er å være andre barn) kjenner seg låst til. Når noe bryter med reglene, altså hvitevarer ikke er hvite, blir jeg forvirret. Jeg blir også redd og usikker. Står ikke verden til påske? Neste år, mener jeg. Skal jeg bare fortsette å forfalle og bli vettskremt og gjemme meg som en unge under dyna mi? Jeg kjenner det sånn men:
Heldigvis er hvitveisen fortsatt hvit og det blomster vår ute i samsvar med kalenderen. Jeg skriver 16. mai klokken 15 og trykker publish, puster med magen og venter på at en hvitevare skal ryke og jeg må kjøpe ny. Den skal være hvit, vaskemaskinen, og snurre klærne hvite, hvis de var hvite en gang, kanksje med enn sjokoladebrun isflekk. I morgen spiser mange is, 17.05.2017, og noen søler på skjorta. Det er ikke til å komme bort i fra. I dagens samfunn har hvitevarene blitt nødvendige. Vi vasker lite klær for hånd og har maten i kjøleskap, i tråd med tiden.
aspergerinformator.com 
Jeg slet lenge med å forstå meningen med å kalle noe «hvitevarer» og noe «brunevarer». Selv om jeg forstår inndelingen, så gir det likevel ingen mening.
LikerLikt av 1 person